Kjell Werner

To uker før valget er det uhyre jevnt mellom blokkene i norsk politikk, skal vi tro snittet på de ferskeste målingene. Det store spørsmålet er hvilke partier som klarer å styrke seg inn mot valgdagen.

Det er spesielt interessant å registrere at Høyre-leder Erna Solberg nå angriper både Ap og Frp. Og ekstra avslørende at Solberg velger denne strategien i én og samme VG-artikkel.

At Erna Solberg går ut mot Arbeiderpartiet, bør ikke overraske noen. Snarere tvert imot, det er som ventet. Men at hun går i klinsj med Fremskrittspartiet nå i innspurten av valgkampen, er svært oppsiktsvekkende.

«Frp lover for mye», sier Erna Solberg og poengterer at Høyre «aldri vil love alt til alle på én gang». I tillegg legger Høyre-lederen vekt på at partiet hennes har erfarne politikere som kan håndtere en krevende og mer alvorlig sikkerhetspolitisk virkelighet.

Og så kommer Solberg med følgende stikk til Frp: «Vi har et bedre og bredere lag med mer erfaring enn det Sylvi har, som er styringsdyktig og derfor bør lede an i en borgerlig regjering». Snakk om å gni det inn.

Bakteppet er det faktum at Høyre ikke lenger er største parti på borgerlig side. Frp leder med klar margin. På snittet av de siste målingene kan Frp-leder Sylvi Listhaug notere over 22 prosent, mens Høyre ligger rett under 16 prosent. Til sammenligning får Ap over 25 prosent.

Erna Solberg har ikke klart å løfte Høyre gjennom sommeren. Politiske utspill på rekke og rad og ulike personlige krumspring for å skape oppmerksomhet om Høyre, har ikke hjulpet det spøtt.

Oppslutningen er like svak som den var før sommeren. Når det er så få velgere igjen i Høyres krybbe, er det ikke rart at desperasjonen sprer seg.

Høyre står i en krevende spagat med en todelt utfordring. Mange av dem som stemte på Høyre ved sist stortingsvalg, foretrekker nå Fremskrittspartiet. Det hjelper imidlertid fint lite på balansen mellom blokkene å hente disse «hjem» igjen til Høyre. Erna Solberg må i første rekke mobilisere dem som fortsatt er i tvil og kapre velgere som har rømt til Arbeiderpartiet.

Erna Solbergs hovedbudskap er at det ikke blir borgerlig flertall uten et større Høyre. Hun har åpenbart et poeng. Men dette handler nok mest om indremedisin i partiet, både når det gjelder muligheten til å gjøre comeback som statsminister og ikke minst kampen om flere sistemandater.

Det er fortsatt et åpent spørsmål om hvem som blir statsminister hvis de borgerlige vinner valget.

Erna Solberg er Høyres statsministerkandidat. I tillegg peker både KrF og Venstre på henne. Samtidig har Frp vedtatt at det største borgerlige partiet bør få denne posisjonen. Men Sylvi Listhaug vil ikke selv si at hun er statsministerkandidat.

Erna Solbergs andre utfordring er at Høyre risikerer stang ut i flere valgdistrikt. Slik det nå ser ut, kan det bli en fight om sistemandatet i Oslo mellom Unge Høyres Ola Svenneby og Rødts Bjørnar Moxnes. Her kan det i tilfelle bli en kamp mellom blokkene.

Også i Hordaland ligger Peter Frølich tynt an. Ifølge Dagens Næringsliv er det ytterligere fire unge i Høyres arverekke som er i tilsvarende situasjon. «Bekymringen min er at vi mister profiler som Høyre trenger i framtiden», sier en åpenhjertig Erna Solberg til TV 2.

Høyre-lederen sier hun er bekymret for partiets framtid. Bare et større Høyre kan sikre disse seks plass på Stortinget. Og enda viktigere for Høyre og henne selv: Sørge for at det blir regjeringsskifte og at Erna Solberg styrker mulighetene til igjen å bli statsminister.

Men Sylvi Listhaug vil også ha et ord med i laget. Hun er veldig overrasket over å bli angrepet så hardt av Erna Solberg.

«Jeg håper at Høyre snart forstår at de bør rette skytset mot Arbeiderpartiet og ikke Frp», sier Listhaug til VG.

Deretter kommer Frp-lederen med denne salven: «Enda mer oppsiktsvekkende er det at Høyres kritikk av Fremskrittspartiets løsninger høres ut som et ekko av skremmekampanjen vi ser fra Ap».

Men så snur Sylvi Listhaug kanonen mot statsminister Jonas Gahr Støre. Hun advarer mot et rødgrønt flertall bestående av Ap, Sp, SV, Rødt og MDG. «Dette er oppskriften på utrygghet og kaos vi aldri har sett maken til i Norge», sier hun.

Dersom de rødgrønne beholder flertallet ved høstens valg, må Støre-regjeringen forhandle statsbudsjetter med partiene på venstresiden. Trolig må både Rødt og MDG med i denne alliansen.

Men i andre saker vil Ap ha store muligheter til å skaffe seg vekslende flertall. Erfaringene fra i vår viser at slik slalåmkjøring i Stortinget kan gi gode løsninger. Rusreformen er ett eksempel.

Statsministeren er krystallklar på at det er tre ting Ap uansett ikke kommer til å sette på spill: Nato-medlemskapet, EØS-avtalen og trygg økonomisk styring. Rødgrønne partier vil neppe kaste Ap-regjeringen ved å utfordre statsministeren på disse punktene.

Sylvi Listhaug bør derfor gå stille i dørene. For er det ett sted hvor det er kaos, så er det på borgerlig side.

Der er det ingen felles statsministerkandidat, og ikke vet vi hvilke partier som vil inngå i en eventuell borgerlig regjering.

Erna Solberg har samtidig funnet det nødvendig å være forbilledlig ærlig på at en ren Frp-politikk vil gi oss økt rente. Men å krige på to fronter har historisk vist seg å være en krevende øvelse. Fallhøyden er usedvanlig stor, for kjemien mellom Sylvi og Erna er mildt sagt dårlig.

På rødgrønn side stiller alle de aktuelle partiene seg bak et ønske om at Jonas Gahr Støre må få fortsette som statsminister. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. For Erna Solberg er det vinn eller forsvinn som gjelder. Dette forklarer panikken i Høyres hus.