Marcus Johansson

I Norge står tusenvis av deltidsansatte på vakt for å holde hjulene i gang i helsevesen, skole og omsorg.

De blir ringt på fridager, tryglet på sms og får spørsmål i garderoben: «Kan du ta en vakt til?»

De stiller opp. Men de får sjelden betalt som fortjent.

I dag får deltidsansatte bare ordinær timelønn når de pålegges å jobbe ekstra, frem til de har fylt opp til 100 prosent stilling. Først da slår arbeidsmiljøloven inn med overtidsbetaling.

Heltidsansatte, derimot, får overtidsbetaling straks de går ut over sin avtalte arbeidstid.

Dette er et klassisk eksempel på indirekte diskriminering. Regelen er «kjønnsnøytral» på papiret, men i praksis rammer den først og fremst kvinner, fordi det er kvinner som dominerer deltidsarbeid i Norge – særlig i helse og omsorg.

EU har allerede slått fast: dette er ulovlig forskjellsbehandling

EU-domstolen har de siste årene behandlet flere saker om deltidsansatte. I både Lufthansa-dommen (C-660/20) og Dialyse-dommen (C-184/22) konkluderte retten med at det er i strid med deltidsdirektivet å forskjellsbehandle deltidsansatte i spørsmål om tillegg og overtid.

Kortversjonen er enkel: Deltidsansatte skal ikke måtte jobbe seg opp til full stilling for å få overtidsbetaling. Når de blir pålagt å jobbe ut over avtalen sin, skal de ha samme rettigheter som heltidsansatte.

LO-advokatene har helt rett når de peker på at norsk praksis også kan være i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 (1), som forbyr direkte og indirekte diskriminering.

Rettferdighet, men også fornuft

Dette handler ikke bare om likestilling og juss. Det handler om sunn fornuft og et bærekraftig arbeidsliv.

Rettferdighet:
To personer gjør samme jobb på samme tid. Den ene får overtidstillegg, den andre bare ordinær timelønn – fordi hun har en deltidskontrakt. Det oppleves urettferdig, og det er urettferdig.

Bedre rekruttering:
I dag bruker ledere masse tid på å ringe og mase for å få folk til å ta ekstravakter. Hvis deltidsansatte får overtidsbetaling fra første time, blir det mer attraktivt å stille opp.

Helse og arbeidslyst:
Ikke alle kan stå i 100 prosent fast stilling, men mange ønsker å bidra ekstra når de har mulighet. Rettferdig betaling gjør at flere holder ut lengre i yrket.

Økonomi på sikt:
Overtid koster mer per time, men det kan spare arbeidsgiver for utgifter til vikarbyråer, sykefravær og turnover. Mer stabilitet og trivsel gir bedre tjenester og lavere kostnader på sikt.

Samfunnsgevinst:
Flere i arbeid, lengre tid, med større fleksibilitet. Samtidig styrkes likestilling, fordi kvinner i dag rammes hardest av systemet.

To mulige veier videre

Stortinget kan velge to løsninger:

Enten endre arbeidsmiljøloven § 10-6 slik at «overtid for deltidsansatte regnes fra første pålagte time ut over avtalt arbeidstid».

Eller gi merarbeid samme tillegg som overtid, slik at deltidsansatte ikke blir sittende igjen med dårligere betingelser.

I begge tilfeller blir resultatet det samme: mer rettferdighet, bedre rekruttering, og større vilje til å stille opp når behovet er der.

Nå er tiden inne

Helsevesenet skriker etter folk. Omsorgstjenestene presses til det ytterste. Arbeidsgivere er avhengige av at deltidsansatte sier ja til ekstra vakter. Da må de få betalt som fortjent.

Jeg håper regjeringen tar EU-dommene og LO-advokatenes innspill på alvor. Arbeidsmiljøloven må oppdateres slik at den gir like rettigheter til deltids- og heltidsansatte.

Overtidstillegg fra første time er ikke bare en kostnad. Det er en investering i rettferdighet, arbeidskraft og framtidens velferdstjenester.