Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Høyre sier nei til regjeringens skisserte modell for skatt på lakseoppdrett. Partiet vil i stedet ha en annen modell, som for øvrig gir like stor inntekt til statskassen.

Regjeringen har ennå ikke fremmet den konkrete løsningen. Signalene fra regjeringspartiene er imidlertid at modellen blir lik, men noe moderert.

Da må regjeringen i tilfelle forhandle med SV, som vil stramme skruen ekstra.

Regjeringens forslag til lakseskatt har skapt bølger.

Havbruksbransjens folk gikk kraftig ut og protesterte da forslaget ble lansert i fjor høst. Det ble truet med laksedød i form av tapte arbeidsplasser.

På helgens landsmøte i Høyre var det også storm i kastene. Sju fylkeslag sto samlet og krevde at Høyre skulle si nei til regjeringens lakseskatt. Og slik ble det.

«Vi har ikke fått regjeringens forslag ennå. Men utgangspunktet vårt er selvfølgelig at hvis vi ikke er med på det regjeringen gjør, vil vi fremme endringer når vi kommer i regjering.», sa Høyre-leder Erna Solberg i forrige uke.

Høyre-landsmøtet vil ha utredet forslaget fra bransjen om en inntektsgradert produksjonsavgift. Det pekes spesielt på modellen som Færøyene har valgt.

Regjeringen sendte på høring en modell med grunnrenteskatt på 40 prosent.

Den vil komme på toppen av 22 prosent ordinær selskapsskatt. Regjeringens anslag er at staten vil få inn mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner i den skisserte formen for lakseskatt.

SV krever at grunnrenteskatten settes til 48 prosent. Det konkrete forslaget fra regjeringen vil ventelig legges fram før påske, altså førstkommende fredag.

Skatt på grunnrente er ingen ny oppfinnelse. Norge har hatt slik skatt på vannkraft og oljevirksomhet i årevis.

Det handler om utnyttelse av felles naturressurser. Slik sett er det logisk at også oppdrettsnæringen blir skattlagt tilsvarende. Men laks er ikke det samme som olje. Verdikjeden er forskjellig. Derfor blir det galt å overføre oljemodellen på fiskeoppdrett.

Den foreslåtte grunnrenteløsningen synes for eksempel å hemme industriell fiskeforedling på land. Med bakgrunn i Høyres bastante nei, må regjeringen i utgangspunktet forhandle med SV for å få flertall for en ny lakseskatt. Forutsatt at den skisserte modellen legges til grunn.

Men Høyre-nestleder Henrik Asheim sender et interessant signal. Det åpner for et bredt kompromiss om en alternativ løsning.

Asheim gjør det nemlig klart at en eventuell Høyre-ledet regjering etter 2025 må «erstatte provenyet» som en grunnrenteskatt henter inn. Proveny er politikerspråk for inntektene staten får inn på ulike skatter.

Dermed må laksenæringen belage seg på å bli skattlagt like hardt dersom Erna Solberg igjen får regjeringsmakt. Dette er nye toner fra den Høyre-kanten.

Det er fristende å sitere fra min kommentar 17. november i fjor:

«Regjeringen bør ikke la det gå prestisje i modellen for lakseskatt. Det viktigste bør være nivået på skatten. Det beste må ikke bli det godes verste fiende».

Minst like aktuelt budskap i dag som da, synes jeg. Laksemilliardærene bør betale sin skatt med glede. Samtidig bør politikerne komme laksebransjen i møte på valg av modell.

Nivået på lakseskatten bør være det viktigste, ikke sjøveien til målet.

Et bredt kompromiss om lakseskatt vil gi forutsigbarhet for bransjen og en fornuftig skattlegging av en bransje som lenge har sluppet for billig unna.

Regjeringen bør ta bransjen på ordet. Grip sjansen til samtidig å få Høyre på fiskekroken.