Ove Trellevik, stortingsrepresentant for Høyre

Alt dette kunne vært unngått om ikke Ap hadde lagt seg langflat for Sp og dekket over den kostbare politikken de insisterer på.

Arealet som er utpekt for havvind i Sørlige Norsjø II er plassert nesten så langt ut som det er mulig å komme i norsk farvann. Her er det «kort vei» med kabel til flere av kraftmarkedene; Norge, UK, Danmark og Tyskland som kunne skapt gode inntekter for AS Norge.

Men nei. Regjeringen vil bare ha en kabel til Norge. Utbyggingen er bare en tredjedel av hva den kunne vært. Havvindsatsingen til regjeringen står nå praktisk talt igjen med ingen fordeler, bare ulemper. 

Skal man nå ha radialkabel, altså bare til Norge, burde havvindparken vært lagt betydelig nærmer Norges kyst, slik alle andre land gjør det. Regjeringen sin politikk vitner om slett politisk håndverk. 

Høyre mener det er uforståelig at regjeringen velger en havvindutbygging som blir dyr for skattebetalerne, når det er mulig å gjøre dette subsidiefritt og dermed uten risiko for norske skattebetalere.

Ikke bare er utbyggingen liten og dyr, men kraften fra turbinene vil med regjeringens plan først komme inn i nettet langt ut på 2030-tallet.

En utbygging av bare deler av Sørlige Nordsjø II med hybridkabler vil gi årlige inntekter på mellom 900 millioner og 1,6 milliarder kroner i året i 2040.

Hadde man bygget ut hele prosjektet som Høyre ønsker – som er tre ganger så stort som det regjeringen legger opp til – ville det kunne gitt kraft til 1,25 millioner innbyggere og betydelige inntekter over levetiden på 30 år. 

Regjeringen sin politikk er et hinder for det.

Skal vi få folkelig oppslutning om kraftproduksjon, må vi velge løsninger som gir mest mulig kraft til lavest mulig kostnad. 

Ikke slik som regjeringen gjør det; minst mulig kraft til høyest mulig kostnad.