Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik vil lempe på det statlige vernet av strandsonen i visse områder av landet.

Den ferske kommunal- og distriktsministeren hadde knapt blitt varm i trøya før han fyrte opp en politisk brannfakkel. Ministeren mener at summen av strandsonevern, kulturminnevern, myrvern og regulerer knyttet til flom og rasfare gjør at det er vanskelig å skape utvikling i distrikts-Norge.

På denne bakgrunn tar Gjelsvik til orde for en differensiering av strandsonevernet som er mer tilpasset de ulike forholdene rundt om i landet. Kommunene må kort og godt få bestemme mer uten å bli overprøvd av statsforvalterne, som er statens forlengede arm. Mange steder er det ifølge Gjelsvik ikke stort press som er utfordringen, men å få folk til å bosette seg og skape aktivitet.

Det er i utgangspunktet forbud mot å bygge i strandsonen, nærmere bestemt i 100-metersbeltet. Her er det riktignok åpning for å gi unntak, men det er ikke godt nok for Gjelsvik. Han mener at forbudet noen steder bør kunne praktiseres mindre strengt. Ministeren vil også gi kommunene større frihet til å lage arealplaner for husbygging. For Senterpartiet er det veldig viktig å legge til rette for at det går an å bo og leve i hele landet.

Men dette er ikke bare Sp-politikk. Den er også nedfelt i Hurdalsplattformen som gjeldende politikk for Ap/Sp-regjeringen. Her lover dagens regjering «en mer differensiert forvaltning» av strandsonen. Det skal gis økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten.

Dette skal bli ny politikk innenfor den mest liberale av de tre sonene som strandområdene allerede er delt inn i. Sonen omfatter store deler av Vestlandet og Trøndelag pluss alle strandkommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Oslofjorden og andre pressområder har på den annen siden det strengeste strandsonevernet.

Solberg-regjeringen har allerede lag opp til en geografisk differensiert linje i strandsonen. Det skal bli interessant å få en nærmere definisjon av hva Ap/Sp-regjeringen mener med løftet om «en mer differensiert forvaltning». Gjelsvik har så langt ikke vært konkret på hva som er på gang. Ordet «mer» må i hvert fall forplikte. Det samme gjelder løftet om at det skal bli færre statlige innsigelser.

Men fra naturvernhold er det sterk motstand mot å lempe på vernet av strandsonen, selv i de delene av landet hvor det er romslig med plass. Argumentet er at lokalpolitikerne ikke har kraft nok til å stå imot press om utbygging. Her ligger en dårlig begrunnet mistillit til lokalpolitikerne. Vettet er nemlig likt fordelt. De som har strandskoen på vet best hvor den trykker.