­Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Tirsdag la Høyre fram partiets alternative forslag til statsbudsjett for 2023. Her fikk vi vite hvordan landet ville ha blitt styrt dersom Erna Solberg hadde vært statsminister.

Men bare delvis, for det var et sminket og tilpasset Høyre-budskap som ble servert. Høyre-nestleder Henrik Asheim begrunner dette med at partiet ikke har sittet i regjering det siste året. Derfor er det begrenset hva Høyre nå klarer å endre på.

Det er mye velkjent Høyre-politikk. Men samtidig sørger partiet for å «plage» Ap/Sp-regjeringen med noe som likner SV-politikk.

Økt barnetrygd er et slikt forslag, for dette har ikke vært uttalt Høyre-politikk de siste årene. Æren for den økte barnetrygden under Erna Solbergs regjeringsperiode er det nemlig KrF som skal ha.

Æres den som bør. Høyre foreslår å øke barnetrygden med 3.000 kroner i året. Samtidig vil partiet gi skattelettelse til husholdningene, med en profil som slår mest ut for dem som har minst å rutte med.

På den annen side er det kjente toner når Høyre sier nei til regjeringens skjerping av formuesskatten.

Partiet avviser også forslaget om ekstraordinær økning i arbeidsgiveravgiften. Samlet vil Høyres skattegrep innebære rundt 10 milliarder kroner mindre i statskassen enn regjeringens opplegg.

Dette finansierer Høyre blant annet med kutt i offentlig sektor.

Partiet vil ha tilbake ABE-reformen som ble innført i offentlig sektor av Erna Solbergs regjering.

ABE står for avbyråkratisering og effektivisering og innebar et flatt kutt på 0,5 prosent i alle statlige etater. Det ble kuttet med ostehøvel over hele fjøla.

Støre har forbilledlig fjernet ostehøvelen til fordel for reelle politiske prioriteringer mellom ulike saksområder.

Men nå vil altså Høyre ha ABE-systemet tilbake. Og denne gangen med dobbel effekt slik at partiet på denne måten kan spare inn fire milliarder kroner.

Budsjettene skal barberes blindt og feigt uten politiske prioriteringer. På den måten abdiserer politikken, og arbeidsintensive etater blir hardest rammet.

I tillegg kutter Høyre målrettet på andre områder.

Det blir ikke ferietillegg til arbeidsledige som går på dagpenger. Partiet reduserer antallet kvoteflyktninger. Videre holder Høyre noe igjen på vedlikehold på veier og jernbane. Partiet vender også tommelen ned for gratis fergetransport.

På den andre økonomiske siden avviser Høyre forslaget om å øke formuesskatten, og partiet sier plent nei til den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift. Men Høyre har ikke funnet plass til å hindre økt utbytteskatt.

Partiet godtar samtidig økt skatt på vannkraft og vindkraft. Også oppdrettsnæringen må belage seg på økt skatt, men Høyre avviser den foreslåtte modellen til grunnrenteskatt.

Det er illustrerende for situasjonen at Høyre får krass kritikk fra Fremskrittspartiet.

«Det er veldig overraskende at Høyre aksepterer mesteparten av regjeringens skattesjokk», sier Frp-talsmann Hans Andreas Limi.

Han viser til at Høyre beholder 40 av regjeringens skatteskjerpelser. Høyre nøyer seg med å gi 10 milliarder i skattelettelser.

Det hører med til historien at Høyre-leder Erna Solberg glimret med sitt fravær da Henrik Asheim forsvarte seg mot kritiske spørsmål fra pressekorpset.

Ifølge Asheim fikk vi et «realistisk» budskap som «peker tydelig i en alternativ retning». Høyre finansierer mye av det alternative budsjettet med kreative engangsinntekter, og skattepolitikken er moderert.

Derfor står vi overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt.

Partiledelsen kvier seg tydeligvis for å blottlegge medaljens bakside. Vi får bare glansbildet. Dersom Høyre hadde stilt med ekte Høyre-politikk, ville partiet ha måttet kutte enda kraftigere i offentlig velferd.

Det ville ikke tatt seg like pent ut for mange potensielle velgere.