Kjell Werner

Venstres Grunde Almeland mener å ha fått et nytt bevis på at det er nødvendig å innføre et lobbyregister for politikere.

Bakgrunnen er avsløringen rundt den nylig avgåtte toppsjefen i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

E24 kunne før helgen forteller at Lier-Hansen har disponert ei jakthytte på Hardangervidda hvor han drev påvirkningsarbeid overfor sine gjester. 2,4 millioner kroner har Norsk Industri betalt for denne moroa. NHO-sjef Ole Erik Almlid har karakterisert dette som uakseptabel bruk av medlemmenes penger.

Venstre-politiker Grunde Almeland vil vite om Lier-Hansen har drevet nettverksbygging mot stortingsrepresentanter.

Offentligheten bør absolutt få svar på dette. Men et lobbyregister ville neppe ha hjulpet oss – for den aktuelle relasjonsbyggingen har eventuelt skjedd på Hardangervidda og ikke på Stortinget.

Et bredt flertall i det norske parlamentet har i flere omganger avvist forslag om å innføre et lobbyregister.

Senest skjedde det 9. januar, med 82 mot 17 stemmer for Venstre-forslaget. Da handlet det om å utrede en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget og Stortingets representanter, på vegne av seg selv eller andre, «for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling».

I Venstre-forslaget ble det også lagt opp til at personvernet til besøkende også må ivaretas og at privatpersoner derfor kan unntas fra registrering.

Her ligger det en mulighet til at såkalte profesjonelle lobbyister kan lure seg unna ved å opptre som privatpersoner.

Hva ligger i begrepet lobbyist? Svaret er ikke enkelt å finne.

Det synes åpenbart at godt betalte aktører fra PR-selskaper ligger i denne kategorien. Det er også like klart at representanter fra NHO, LO og Bondelaget er å regne som lobbyister. Og så har vi frivillige organisasjoner i en slags gråsone.

Men privatpersoner som snakker for seg selv og fremmer egne interesser kan være like «farlige» i så måte. Enten det gjelder en som snakker varmt om å fjerne formuesskatten eller kjemper mot bompenger på en veistrekning.

En industriarbeider er også en lobbyist når vedkommende møter en politiker på Rema-butikken og eksempelvis ivrer for økt barnetrygd.

Det samme kan sies om en bedriftsleder som i en tilsvarende situasjon er forbannet på at regjeringen har innført ekstra arbeidsgiveravgift på høye inntekter.

Velgernes makt ligger først og fremst i stemmeseddelen. Men demokratiet er også tjent med at folk flest i størst mulig grad får sagt sin mening overfor politikere – det være seg lokalt, regionalt og på riksnivå. Og så ligger det makt i påvirkning mellom valg, direkte overfor valgte politikere.

Intensjonen med et lobbyregister er tilsynelatende god, men et slikt register vil virke mot sin hensikt.

Resultatet blir nemlig fort at mer av lobbyarbeidet flyttes ut av Stortinget og dermed ender opp i lyssky virksomhet på en restaurant eller kafé. Eller på Hardangervidda.

Da får vi det motsatte av mer åpenhet.