Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad vil redusere fedrekvoten fra 15 til 10 uker. Frp-nestleder Sylvi Listhaug vil gi foreldrene full frihet til selv å avgjøre hvordan permisjonen skal fordeles dem imellom. På rødgrønn side er det derimot bred enighet om å holde fast på dagens tredeling med bunden kvote for hver av foreldrene.

I dag er ordningen slik at mor og far har en kvote på 15 uker hver som forsvinner dersom den ikke brukes i tråd med formålet. Videre har foreldrene 16 ukers permisjon som de fritt kan fordele seg imellom. Fedrekvoten ble innført med fire uker av regjeringen til Gro Harlem Brundtland i 1993. Denne kvoten har blitt gradvis utvidet til 14 uker under den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg, for senere å bli redusert til 10 uker under Erna Solbergs regjering.

Men så fikk Venstre gjennomslag for å øke igjen til 15 pappauker gjeldende fra sommeren 2018. Og der står vi nå ved inngangen til neste års stortingsvalgkamp. Det hører med til bildet at også Høyre holder døra på gløtt for justeringer som kan sikre fleksibilitet for familiene. Høyres programkomité foreslår nemlig å evaluere tredelingen ut fra konsekvensene denne ordningen medfører for familien og samfunnet.

Som vi skjønner, har pappapermisjonen vært gjenstand for politisk strid i årevis. Historien forteller oss at frivillighet ikke har vært noen farbar vei for far. Først da det ble en tvungen pappakvote, og etter hvert en utvidelse av denne, fikk vi positive resultater som monnet. I neste runde ble det som ventet et tilbakeslag da dagens regjering kortet inn på lengden, men takket være Venstre ble kursen snudd.

Mange hevder at staten ikke skal regulere hvordan foreldre disponerer foreldrepermisjonen i barnets første leveår. Argumentet er at moderne familier selv klarer å ta dette valget til barnets og familiens beste. Men statistikken fra Nav viser at fedre jevnt over tar ut den tildelte kvoten. Da den var på ti uker, ble det ti uker hjemme på far. Med dagens 15 uker blir det 15 uker på far. Bare 11 prosent av nybakte fedre tok i fjor ut mer enn «sin» kvote.

Her må det brukes en blanding av pisk og gulrot for å få far til å være hjemme mer med sitt lille barn. Alternativet er at mor i større grad må stille opp på hjemmebane. Det vil være et tilbakeslag for likestillingen, for det moderne familielivet og ikke minst for karrieremulighetene i arbeidslivet. Vi må slå ring om pappakvoten og dagens tredeling. Ordningen må ikke bli en evigvarende jojo som styres av politikere på stemmefiske.