Eirik Hodneland 

Vi i Jussformidlingen opplever at mange blir stående uten lønn over lang tid. De har gjort jobben sin, men må likevel bruke tid, energi og penger på å kjempe for en lønn som de har rett på å få utbetalt. Flere føler seg maktesløse.

Tall fra SSB viser at rundt én av fem nordmenn ikke har råd til en uforutsett utgift på 20.000 kroner uten å låne penger eller selge eiendeler. Litt over åtte prosent oppgir at det er vanskelig, eller svært vanskelig, å få endene til å møtes.

Mange lever fra lønning til lønning. Når lønnen da uteblir, handler det ikke bare om penger. Det handler om trygghet.

Problemet er imidlertid ikke manglende rettigheter. Problemet er at systemet er tregt.

I dag er det i stor grad ditt eget ansvar å kreve inn pengene. Først må du sende krav til arbeidsgiver. Dersom det ikke funker er neste steg namsmannen, forliksrådet eller tingretten. Prosessen kan ta månedsvis.

Går arbeidsgiver konkurs, kan du søke lønnsgaranti gjennom Nav. Da må du bare vente inntil 13 måneder. Det er altfor lenge når økonomien allerede er presset. Regningene stopper ikke av den grunn.

Det er ikke bare noe som kan velte hele privatøkonomien, men også en psykisk belastning for den det gjelder. Usikkerheten blir så stor at mange må låne penger, utsette regninger og havner i gjeld for å komme seg gjennom hverdagen.

Dette skaper en skjev maktbalanse. Arbeidsgiver sitter med pengene, mens du sitter med risikoen ved forsinkelser, konkurs og lange prosesser.

For unge, lavtlønte og uorganiserte arbeidstakere kan terskelen for å forfølge et lønnskrav være svært høy.

Det burde derfor etableres et hurtigspor for lønnskrav, slik at du raskt kan få pengene du har krav på uten lange rettsprosesser. Samtidig bør lønnsgarantiordningen styrkes og effektiviseres.

Staten erkjenner allerede at du trenger beskyttelse ved konkurs gjennom Navs lønnsgaranti. Da må hjelpen også komme tidsnok til å faktisk hjelpe.

Lønn er ikke et vanlig pengekrav. Det er grunnlaget for et normalt liv. Når lønnen uteblir, holder det ikke at rettighetene finnes på papiret. De må kunne ivaretas i praksis.