Fredrik Britanius Johansen

Hvor tynn er egentlig grensen fra å gjøre jobben sin til å bli et offer?

• I 2018 ble jeg og min kollega knivstukket da jeg stoppet en butikktyv. 

• I 2023 ble en kollega kvalt til synet sviktet da han ba en overstadig beruset mann forlate et utested. 

• I 2024 ble en annen kollega slått i hodet med en stein under en billettkontroll.

Listen over voldshendelser mot vektere er lang – og den vokser.

Likevel mangler vekterne den rettssikkerheten og beskyttelsen de fortjener. Vekterne troner sammen med politi, kriminalomsorg og psykiatri som yrker som er aller mest utsatt for vold. 

Likevel er ikke landets rundt 10.000 vektere inkludert i ordningen med «særskilte utsatte yrkesgrupper». 

Å bli betegnet som «særskilt utsatt yrkesgruppe bet betyr å få et særskilt vern i loven, og at angrep eller press mot disse yrkesgruppene når de er på jobb straffes strengere enn ellers.

Lærere, helsepersonell, personer i offentlig transport og brann- og redningspersonell har dette vernet i dag. Vekterne har ikke det.

Vekterne er samfunnets førstelinje. Når noe skjer, er det ofte vekteren som er først på stedet. 

Det viste seg tydelig 22. juli. Rundt 300 vektere bidro i Regjeringskvartalet og etterarbeidet. De ga livreddende førstehjelp, evakuerte, sikret område, håndterte omkomne ved rettsmedisinsk institutt og sperret av gater. 

Mange unge vektere ble kastet inn i ekstreme oppgaver de aldri var trent for – uten å nøle. Forsker Heidi Gautun ved OsloMet har dokumentert innsatsen i Fafo-rapporten «Først på stedet». 

Likevel har vekterne aldri fått den offentlige anerkjennelsen de fortjente.

Vi lever i et samfunn under endring.

Kriminaliteten øker, tyverier blir vanligere, og respekten for myndighetsroller – også vekterens – svekkes. Mer kriminalitet fører til mer vold. Politikerne snakker høyt om å «knuse gjengene» og straffe vold mot politiet strengere. Det er bra. 

Men vekterne glemmes igjen og igjen. De går i de samme gatene som politiet og møter de samme aggressive aktørene. Likevel mangler de samfunnets beskyttelse.

I 2018 kom en ny vaktvirksomhetslov og forskrift. Den innførte krav om bedre utdanning og regodkjenning av vekterlisensen hvert fjerde år. Det var et viktig skritt mot profesjonalisering. 

Nå må vi ta det neste steget, snart ti år etterpå: Bedre rettssikkerhet og reell anerkjennelse for dem som holder samfunnet trygt hver eneste dag og natt.

Vekterne er der når det trengs. Nå er det på tide at samfunnet stiller opp for dem.