Thomas Grønnli Pettersen og Stein Arnold Kristiansen

LO Troms og Finnmark

Den administrerende direktøren i Helse Nord har beklaget sin uttalelse i Debatten på NRK, der hun sa at «vi har dessverre ikke den samme tilgangen på kompetente medarbeidere i nord».

Det er bra at Marit Lind har erkjent at dette var feil formulert og ikke representerer hennes egentlige syn.

Men det er viktig å forstå at slike uttalelser ikke bare er enkeltstående glipper – de speiler en dypere og mer systematisk utfordring i fortellingen om det nordnorske arbeidslivet.

Altfor ofte ser vi at kompetanse i nord blir oversett, underkjent eller antatt å være fraværende. Det gjelder ikke bare i helsevesenet, men i mange sektorer.

Når ledere og beslutningstakere henter inn folk utenfra med begrunnelsen at «kompetansen ikke finnes lokalt», sender det et signal som undergraver både fagmiljøer og bolyst.

Her har ledere et særlig ansvar. Å anerkjenne kompetansen som finnes i egen organisasjon og region er ikke bare en verdimessig forpliktelse – det er også strategisk klokt.

I mange tilfeller vil det være bedre å utvikle og gi ansvar til egne ansatte enn å hente inn eksterne ressurser.

Det bygger tillit, styrker organisasjonskulturen og gir mer bærekraftige løsninger over tid. I dette arbeidet kan også tillitsvalgte spille en viktig rolle.

Aktuelt: Vi må tørre å anerkjenne problemene i vårt eget helsevesen, skriver hovedtillitsvalgt

Gjennom partssamarbeid og innsikt i virksomhetenes behov og ressurser, kan de bidra til å utvikle en kompetansepolitikk som både ivaretar ansatte og styrker organisasjonens evne til å møte framtidens utfordringer.

LO har i sitt handlingsprogram understreket betydningen av et lærende arbeidsliv, der arbeidstakernes kompetanse hele tiden utvikles. LO mener at faste, hele og trygge stillinger gir det beste grunnlaget for kompetanseutvikling og partssamarbeid.

LO mener samtidig at verdiskaping skjer i alle sektorer og regioner, og at det er et lederansvar å bruke arbeidskraften effektivt og rettferdig. Å styrke kompetansemiljøene lokalt er en del av dette ansvaret.

Nord-Norge har sterke fagmiljøer, dyktige arbeidstakere og utdanningsinstitusjoner som leverer kompetanse på høyt nivå. Problemet er ikke mangel på kompetente folk – problemet er manglende tillit til at kompetansen finnes her.

Vi trenger en ny fortelling om arbeidslivet i nord.

En fortelling som bygger på tillit, investering i lokale ressurser og en forståelse av at kompetanse ikke bare handler om formell utdanning, men også om erfaring, kontekst og tilhørighet.

Marit Linds beklagelse er et viktig første skritt. Nå må vi ta det neste – og begynne å snakke kompetansen i nord opp, ikke ned.