Hans Olav Lahlum

Når man endelig skal hjem etter tre travle reisedager, men blir sittende to timer og vente på en grå liten togstasjon hvor kafeen dessuten er stengt.

Og så, etter endelig å ha kommet seg på toget, får høre at det kan kjøre i maks 40 km/t, slik at det blir ytterligere en time forsinkelse før man kommer seg hjem.

Da kan man jo bli rasende og skjelle over hvor urettferdig og generelt forj... verden er!

Eller så kan man jo, hvis man er meg i dag, velge å glede seg over at man eier et eget hus å komme hjem til, at man sitter ganske så trygt og varmt i ventetiden, at det ikke var noen flere publikum man skulle opptre for i dag, at dette skjedde på en dag hvor kjæresten uansett måtte jobbe utover kvelden – og at man har med et par spennende krimromaner av andre forfattere.

Jeg valgte, etter en kort overveielse, den sistnevnte innfallsvinkelen.

Det er bedre å gjøre det beste ut av ting enn å rase over midlertidige tilbakeslag som man likevel ikke får gjort noe med.

I dag ble jeg dessuten imponert over at medpassasjerene visst nesten uten unntak hadde samme innstilling.

Konduktøren hadde hva angikk arbeidsoppgavene hatt sin verste dag på over 20 år i jobben, men folk hadde vist stor forståelse og vært veldig hyggelige – sa han nesten rørt.

I restaurantvognen på toget var stemningen bedre og mer sosial enn vanlig. Ekspeditøren og jeg tok en liten felles jubel da det viste seg at betalingsterminalen hadde begynt å virke igjen.

Bedre å møte bra folk på en ellers dårlig dag, enn å havne sammen med dårlige folk på en ellers bra dag – konkluderte jeg.

Så skrev jeg denne lille refleksjonen, før jeg leste videre i romanene.

Ha en fortsatt god dag der ute, med eller uten forsinkelser.

Innlegget ble først publisert på Hans Olav Lahlums Facebook-side