Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Slik velger jeg å forenkle programmet som Høyre nå går til valg på.

«Kuler, krutt og skattekutt» er nok en formulering som Erna Solberg neppe stiller seg bak, men jeg ble fristet til å hente fram tulleforslaget til slagord som Høyres Peter Frølich lanserte i 2017.

I dagens urolige situasjon med krig i Europa har «Kuler, krutt og skattekutt» dessverre blitt ganske så dekkende for Høyres politiske kurs. Litt spissformulert og unyansert, men det får partiet tåle.

Poenget er at Høyre denne gangen går til valg uten å ha et slagord.

Nå heter det i stedet «Ingen slagord. Bare lavere skatter», «Ingen slagord. Bare mer forsvar og politi» og så videre med løfte på løfte for saksområde etter saksområde.

Men Høyre prioriterer hardt og har få kostbare løfter. Erna Solberg er nemlig opptatt av at hun skal klare å innfri dersom hun gjør comeback som statsminister til høsten.

De store pengene skal brukes på å øke Norges militære slagkraft og hjelpe Ukraina. Samtidig skal skattene reduseres med flere milliarder. Lavere skatt for alle, er kort sagt Høyres løfte. Dette har sin pris på statsbudsjettets utgiftsside. Da blir det lite igjen til andre gode formål.

Erna Solberg er limet på borgerlig side. Hun har håp om å kunne danne en borgerlig flertallsregjering.

Men det blir ingen enkel oppgave å brygge bro mellom Fremskrittspartiet på den ene siden og Venstre pluss kanskje KrF på den andre siden. Alternativet er en mindretallsregjering, i en eller annen form.

Erna Solberg er Høyres erklærte statsministerkandidat, og hun har ryggdekning fra både Venstre og KrF. Utfordringen er at Fremskrittspartiet har som et «naturlig utgangspunkt» at det største partiet i en borgerlig regjering skal ha statsministeren.

Dette innebærer et Frp-ønske om at Sylvi Listhaug i tilfelle skal ha den rollen. På Opinions ferske meningsmåling er Høyre og Frp jevnstore.

Jeg tror Erna Solberg uansett trekker det lengste strået dersom det blir borgerlig flertall ved høstens valg. Det er bare hun som kan skape den nødvendige kjemien.

I år er det flere saker som forener partiene på borgerlig side. Formuesskatten er et «godt» eksempel. Nærmere bestemt den delen av formuesskatten som rammer arbeidende kapital, altså driftsmidler og aksjer. Her er Høyre, Frp, Venstre og KrF nå svært så samstemte.

Erna Solberg lover derfor at skatten på arbeidende kapital vil bli fjernet dersom hun får regjeringsmakt. I forkant av landsmøtet var Høyre-lederen klar på at hun delvis vil kompensere dette skattetapet med økt skatt selskapsskatt, antydningsvis to prosent opp. Hun mener det vil være dumt å ikke si dette klart til velgerne før valget. Ærlighet varer lengst.

Erna Solberg (64) har vært Høyre-leder siden 2004, og hun var statsminister fra 2013 til 2021. Erna er fortsatt stjerna i Høyre. Enn så lenge.

Dersom hun taper høstens valg, vil det trolig blusse opp en intern debatt om lederskifte.

De siste årene har Høyre klart å utvikle flere talenter som nå anses som aktuelle for å kunne rykke opp til å lede partiet.

Nestleder Henrik Asheim (41) er blant dem. Den andre nestlederen, Tina Bru (38), er mindre aktuell siden hun har sagt nei til ny periode på Stortinget. 

Ine Eriksen Søreide (48) er også en profil som mange Høyre-folk peker på som en god kandidat til å bli ny Høyre-leder. Det er verdt å merke seg at hun nå blir valgt inn i partiets arbeidsutvalg.

Erna har også trukket Ine med i firkløveren med partitopper som har blitt profilert som Høyres ansikt utad i flere presseoppslag de siste dagene. I tillegg snakkes det varmt om henne i korridorene på Høyres landsmøte.

Jeg tolker alt dette som sterke signaler om at Ine Eriksen Søreide er en hyperaktuell lederkandidat ved neste korsvei.