Eirik Grimstad Øvrelid

Nestleder Styrke i Odfjell

Jeg har jobbet i oljeindustrien i hele min yrkesaktive karriere. Helt siden jeg startet i bransjen i 2004, har jeg sett en enorm teknologisk utvikling.

Fra gamle borerigger bygd på 1970 tallet, til topp morderne rigger som fanger og renser hver eneste regndråpe som lander på dekket. Fra å ha sett store fakler på hver eneste plattform til å omtrent ikke se en eneste en.

Eller fra supply-skip som slapp ut store mengder NOx, har vi nå supply-skip som går på LNG gass med betydelig mindre utslipp. En bransje som stadig utvikler seg i en mer og mer klimavennlig retning.

På forrige LO-kongress, kom et forslag om å stanse leteboring i Norge. Dette ble omgjort i siste liten. Vi ble i stedet enig om et kompromiss hvor det blant annet sto:

«Det må legges til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel med økt innslag av nye næringer som karbonfangst og lagring, hydrogen, havvind og mineralutvinning».

Dette er viktig at vi i LO fortsatt står ved.

Likevel registrerer jeg at NTL og FO har sendt inn forslag om borestans på norsk sokkel, uten å ta inn over seg de enormt negative konsekvensene dette vil ha for hele næringen og ikke minst for økonomien i landet vårt.

Ifølge en rapport fra analyseselskapet Menon levert til minister Terje Aasland, vil dette på kort sikt føre til at hele 13.000 arbeidsplasser forsvinner. På lengre sikt blir det enda verre. Borestans vil i praksis bety at det ikke er et marked lenger for borerigger eller oljeservice bedrifter i Norge.

Vi kan jo snu litt på problemstillingen. Tenk om vi skulle sendt forslag på at nå stanser vi all bygging av nye veier i Norge, vi skal bare vedlikeholde eksisterende infrastruktur. Det ville jo vært uhørt at vi gjorde noe slikt.

Ikke minst ville et slikt vedtak fullstendig spent bein på anleggsbransjen og sendt mange arbeidstakere ut i arbeidsledighet. Da ville det og blitt mindre bedrifter til å kjempe om vedlikeholdsjobbene, så prisene ville gått opp.

Oljebransjens økonomiske bidrag skaper arbeidsplasser ikke bare i industrien, men også i offentlig sektor. Høyere skatteinntekter gir mulighet for flere ansatte i helsevesenet, utdanning og kommunal forvaltning.

Det gir ingen miljøgevinst i å overlate markedet til stater som produserer med høyere utslipp enn Norge. Ser man på utslippene fra Johan Sverdrup feltet, så er CO2 utslippene per fat produsert olje om lag 5 prosent av det globale gjennomsnittet, ifølge Equinor.

Da skulle man heller tro at det er vi som burde vært i førersetet med å utvikle denne næringen.

Organisasjonsgraden innenfor olje og gass i Norge er veldig høy, i selskapet jeg jobber er vi ikke langt fra 100 prosent. Som følge av dette har vi i Norge strenge miljøhensyn, godt etablert HMS og ikke minst tariffavtaler i verdensklasse.

Det er nettopp disse tariffavtalene LO skal jobbe for å opprettholde, så vi kan bygge ny havindustri på skuldrene til eksisterende avtaleverk.

Der andre stater har Oligarker, sjeiker og ultrarike eiere, så får vi i Norge hele 78 prosent av inntektene av olje og gass eksport, tilbake i felleskassen. Jeg vil gå så langt i å si at vi har den mest rettferdige olje og gass produksjonen i hele verden. Det skal vi være veldig stolte av, men det har ikke kommet av seg selv.

Europa er nå i en krigssituasjon, og er helt avhengig av gassen de får fra Norge. Tilnærmet alt vi produserer av olje og gass eksporteres til Europa. Da er det veldig viktig vi finner nye felt for å opprettholde denne eksporten. For å sikre energistabiliteten til kontinentet og Storbritannia.

Nå som Trump har kommet til makten så har stabiliteten i Europa blitt fullstendig snudd på hodet. Da ville det vært veldig uheldig om vi skulle begynt å tulle med energisikkerheten oppå dette igjen.

For å bygge opp ny næring så kan vi ikke bygge ned den eksisterende, før den nye næringen er klar for å stå på egne bein.

Forslag om sluttdato og borestans bidrar bare til at de ansatte frykter for stabiliteten i arbeidsforholdet sitt og det har ingen konstruktiv effekt. Det fører og til at flere melder seg ut av LO.

Skal vi klare klimautfordringen landet og verden står overfor, må LO ha oljearbeiderne med på laget.

Klar oppfordring til LO kongressen: Stå ved kompromisset fra 2022!