Robert Kippe

Leder for myndighetskontakt i Fornybar Norge 

Det er mange som påstår at økt kraftproduksjon ikke gir lavere strømpriser. Argumentet er at strømmen uansett forsvinner til nabolandene via kraftkablene.

Heldigvis er dette feil. 

I 2024 opplevde vi de største prisforskjellene mellom Tyskland og Sør-Norge noensinne.

Dette skyldtes mye nedbør og milde temperaturer her hjemme, noe som skapte et kraftoverskudd og dempet påvirkningen fra de europeiske prisene.  

I 2022 skjedde det motsatte. Da skjøt strømprisene i været etter at Russlands strupte gasstilførelsen til Europa.

Dette skjedde samtidig som det var lite nedbør i Norge, noe som førte til en strammere kraftbalanse og høyere priser fra Europa. 

Poenget er at selv om kraftutvekslingen med Europa påvirker prisene, er det fortsatt en grunnleggende sammenheng mellom tilbud og etterspørsel:

Større kraftoverskudd i Norge gir lavere priser. Det var også det viktigste tiltaket fra Strømprisutvalget i 2023. 

To eksempler viser hva ny produksjon fra vannkraft kan bety.

I desember hadde Sør-Norge en time med strømpris over 10 kroner. En beregning fra Europower viser at en effektoppgradering av et vannkraftverk på 150 MW, med mindre enn én prosent økning i kapasitet, kunne ha halvert prisen i den dyreste timen.

Lyse viste i en senere beregning at hvis de nye kraftverkene i Røldal-Suldal hadde vært på plass, kunne pristoppen i januar vært mer enn halvert. 

Vindkraft bidrar også til lavere priser. Vindturbiner begynner å produsere ved en lett bris på 3–4 m/s og utgjør omtrent 10 prosent av årsproduksjonen i Norge.

En utredning fra THEMA anslår at strømprisen ville vært 25–74 øre/kWh høyere uten vindkraftproduksjon, avhengig av prisområde.

Vindkraften gjør også at vi kan spare vann i magasinene, slik at vannkraftverkene kan produsere når behovet er som størst, og med det bidra til å redusere pristoppene.  

Noen mener at løsningen ligger i politisk styring av prisene eller kraftutvekslingen. Men selv politiske tiltak må forholde seg til den grunnleggende virkeligheten:

Tilgang på energi er avgjørende. Hvis vi ikke øker produksjonen, risikerer vi høyere priser og, i verste fall, rasjonering.

Selv Sovjetunionen, hvor fraværet av politisk styring neppe var utfordringen, måtte forholde seg til knapphet på ressurser og ofte ty til rasjonering. 

Den enkleste måten å få lavere strømpriser på, er å produsere mer kraft. Så enkelt – og så vanskelig – er det.