Henriette Jevnaker

Kjell Werner hevder at deltidsansatte «belønnes» gjennom nyere dommer om overtidsbetaling. Det er et sterkt misvisende bilde av situasjonen i norsk arbeidsliv.

For mens det snakkes varmt om heltidskultur, er virkeligheten en helt annen: Bare 24 prosent av stillingene for helsefagarbeidere som ble utlyst i januar var hele stillinger. I varehandelen jobber rundt 60 prosent deltid.

Når heltid i praksis ikke tilbys, er det vanskelig å argumentere for at deltid er et fritt og frivillig valg.

De fleste ønsker tryggere inntekt og mer forutsigbar arbeidstid og mange ønsker økt stillingsbrøk, men får det ikke, fordi arbeidsgiverne styrer arbeidstidsordninger som gjør det enklere å planlegge rundt deltidsstillinger og ekstravakter.

Skal ikke lønnes dårligere

Det er her realiteten ligger: Arbeidsgiverne har styringsretten til både vaktplanlegging og bruk av overtid.

De avgjør selv hvor store stillinger som lyses ut, hvordan arbeidsplaner settes opp, og hvem som får tilbud om utvidet stilling.

Når arbeidsgiver i stedet bruker deltidsansatte til å tette hull i turnusen, skal ikke arbeidstakerne samtidig lønnes dårligere for det samme arbeidet.

Påstanden om at folk vil gå fra heltid til deltid for å «tjene mer» gjennom overtid, treffer heller ikke. De som ønsker heltid, får i dag sjelden tilbudet. Ingen slutter i hele stillinger for å gamble på ekstravakter.

Det er arbeidsgiver som har styringsrett, fastsetter stillingsbrøk og disponerer arbeidsstokken. Det finnes verken data eller erfaring som underbygger arbeidsgivernes skremsler.

Deltidsandelen her i landet er på cirka samme nivå som i Sverige og Danmark, mens Tyskland har en noe høyere deltidsandel. EU-domstolens avgjørelser er fulgt opp av tyske, og danske domstoler.

Danske arbeidsgiverorganisasjoner har allerede gjort det klart at de endrer sin praksis, og tariffavtalene i Sverige er også endret i tråd med EU-dommene.

Debatt: Ingen skal måtte være bundet til telefonen for å få jobbe i Norge

Deltidsansatte diskrimineres

Dommene har slått fast at deltidsansatte diskrimineres. Diskrimineringen går særlig utover de lavtlønnede, ofte kvinner, som jager vakter og selger egen fritid for å få en levelig inntekt.

Arbeidsgivere kan ikke betale en deltidsansatt mindre per time for den samme jobben, bare fordi kontrakten er mindre. Det vil oppfordre til mer bruk av små stillingsbrøker og det er det dommene slår fast, både i EU og i Norge. 

Det er uriktig hvis debatten i media fremstiller arbeidsgiverne som ofre for et regelverk som skaper «store problemer». Her har Kjell Werner kjøpt lettvinte argumenter det ikke er hold i, og som domstolene har tilbakevist.

Vi må holde fast ved prinsippene i arbeidslivet, nemlig at dommer må respekteres, gjeldende rett gjelder, og likebehandling står sterkt.

Regjeringens partssammensatte arbeidsgruppe skal vurdere konsekvensene av EU-dommene. Det er bra.

Men mens vi venter på dette arbeidet, er det arbeidsgiverne som må rydde opp: planlegge arbeidstid på en måte som faktisk gjør heltid mulig og slutte å skyve kostnaden for egne organisasjonsmodeller over på de som jobber deltid. 

Arbeidsgiverne i Sverige og Danmark har nylig endret sin praksis. Det nå også arbeidsgivere i Norge gjøre.