Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) varsler trangere budsjettrammer de neste årene.

Et tilsvarende budskap kommer fra Høyre-leder Erna Solberg.

«Et strammere handlingsrom betyr at vi må prioritere oppgavene på en tøffere måte», sa Støre da han fredag møtte pressen for å oppsummere. «Regjeringen må snu enda mer på krona», sa Vedum nylig. «Det er på tide å stramme inn», sa Solberg da hun tok berg- og dalbane i fornøyelsesparken Tivoli i København.

Men politikk er ikke lenger noen fornøyelse. Ap/Sp-regjeringen har allerede redusert omfanget på store byggeprosjekter. Statsministeren sier også at den nasjonale transportplanen, som ble vedtatt på tampen av Erna Solbergs regjeringsperiode, er altfor ambisiøs.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sier at planen ikke lenger er realistisk, «gitt utfordringene Norge står overfor». Derfor skal regjeringen legge fram en ny transportplan allerede våren 2024, ett år før det normale.

Det kan virke som at trangere budsjettrammer har kommet som julekvelden på kjerringa for våre sentrale rikspolitikere. Men her er det på sin plass å minne om at Stortinget behandlet Solberg-regjeringens perspektivmelding i fjor vår. Da stilte et bredt flertall seg bak de økonomiske utsiktene som ble skissert.

Følgende sitat fra perspektivmeldingen bør leses om igjen: «I perioden bak oss vokste handlingsrommet i gjennomsnitt med 21 milliarder kroner per år. I perioden fram til 2030 vil veksten gå ned og i snitt ligge på 4 milliarder kroner.»

Og så må vi ta med i regnestykket at kommuner og sykehus trenger 4 milliarder ekstra for å møte eldrebølgen, det gledelige faktum at det blir stadig flere eldre her til lands. Dermed blir det reelle handlingsrommet redusert til null.

Det var det dessverre ingen som snakket høyt om i fjorårets valgkamp.

Ap/Sp-regjeringen har riktignok, med SVs hjelp, økt de samlede skatter og avgifter med rundt ni milliarder kroner. Men dette vil ikke monne stort når vedtatt politikk skal gjennomføres og rause valgløfter innfris.

Problemet er at velgere flest ikke fikk klar beskjed om at trangere økonomiske budsjettrammer var rett om hjørnet. Blendet av et stort oljefond er det lett å bli villedet.

De økonomiske lovene er imidlertid klare: Hvis det brukes for mange oljemilliarder, vil vi alle bli straffet med et usunt høyt rentenivå.

Nå er det slutt på oppturene i statsbudsjettene. Det kan i beste fall bli flatt de neste årene. Dersom vi ikke klarer å prioritere, blir det en bratt utforbakke.

I årevis har politikere flest hatt Ole Brumm som økonomisk ledestjerne. Men «ja takk, begge deler» har gått ut på dato.

Nå må politikerne velge mellom melk og honning.