Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Norges Bank satte torsdag opp styringsrenta fra 0,25 til 0,5 prosent. Sentralbanken varsler også at renta mest sannsynlig vil bli satt videre opp i mars 2022. Men sentralbanksjef Øystein Olsen innrømmer at det er stor usikkerhet om pandemiens videre forløp. Den neste renteøkningen kan derfor bli skjøvet ut i tid dersom det blir behov for flere og mer varige smittetiltak.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener det var umusikalsk av Norges Bank å sette opp renten ved denne korsveien. Begrunnelsen er at pandemien nok en gang, og nærmest over natta, har ført til redusert aktivitet i store deler av samfunnet. Problemet er at todelingen i norsk næringsliv har blitt forsterket. Skjenkestopp og andre kontaktreduserende smitteverntiltak rammer restaurantbransjen, reiselivet og kulturlivet kraftig.

På den annen side går store deler av norsk næringsliv veldig bra. Arbeidsledigheten har gått ned i løpet av året. Ved utgangen av november var det drøyt 114.000 arbeidsledige. Utfordringen er først og fremst at en tredel av de helt ledige har vært uten jobb siden Norge stengte ned i mars 2020. Samtidig melder halvparten av NHO-bedriftene at de mangler kvalifisert arbeidskraft. Ledige hender og ledige jobber må finne sammen. Det er tydeligvis lettere sagt enn gjort.

Norges Bank signaliserer i utgangspunktet fem nye renteøkninger de neste tre årene. Det betyr en styringsrente på 1,75 prosent ved utgangen av 2024, noe om i realiteten vil bety ei lånerente på drøyt tre prosent. Det vil bli merkbart for de blant oss med høy gjeld. Det bør ikke komme som noen overraskelse, selv for dagens unge som ikke har opplevd noe annet enn en historisk unormal lav rente som det normale. Signalet fra Norges Bank har nemlig varslet oss at renta skal gradvis opp til mer normale nivåer.

Norges Bank hjalp til med nullrente da store deler av landet ble stengt ned for å dempe smittetrykket. I tillegg stilte politikerne opp med ekstra oljemilliarder for å hjelpe bedrifter og virksomheter over kneika. I høst så det på mange måter lysere ut. Da var det på sin plass å forlate nullrentelinja. 22. september ble derfor styringsrenta satt opp med et kvart prosentpoeng. Øystein Olsen & co mener at en gradvis normalisering av renta er forenlig med høy sysselsetting.

Høyere rente er et sunnhetstegn, men Norges Bank burde ha tatt et hvileskjær denne gangen. Nå kommer renteøkningen på toppen av rekordhøye strømpriser og en ny innstramming som rammer deler av næringslivet tøft. Umusikalsk er en dekkende beskrivelse. På den annen side får vi synliggjort at sentralbanken opptrer uavhengig. Det er bra. Hadde Norges Bank vært politisk styrt, ville styringsrenta neppe ha blitt satt opp nå.