Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant (SV) i permisjon

I september fikk jeg plutselig en større sum på konto. Det viste seg at Nav ved en feil hadde utbetalt penger jeg ikke skulle ha.

Min første tanke var: Å nei, dette er trøbbel.

Det er jo et tankekors. At første tanke er trøbbel. For å få penger urettmessig fra Nav er åpenbart ikke en fillesak. Men Nav skal jo gi hjelp, ikke være noe man frykter.

Så jeg kontaktet umiddelbart Nav, ga beskjed om feilutbetalingen og spurte hvordan jeg kunne betale tilbake. Jeg ville ha det gjort så fort som mulig, for man vil helst ikke ha penger man ikke skal ha på konto.

Men jeg hørte ikke noe fra Nav.

Tre dager senere får jeg et formelt brev der jeg varsles om tilbakebetaling. I brevet skrives det at feilen ligger hos Nav. Likevel – de skal vurdere flere faktorer, som at jeg burde ha skjønt at jeg ikke skulle ha pengene …

Men jeg får ingen beskjed om hvordan pengene kan betales tilbake.

Noen dager etter det igjen får jeg svar på min opprinnelige henvendelse. Saksbehandler sier hun vil videreformidle til «min» saksbehandler at jeg selv har tatt kontakt og ønsker å tilbakebetale.

Dagene og ukene går. Klagefristen på varselet om tilbakebetaling går ut. Fortsatt ikke noe vedtak for å få lov til å betale tilbake. Så ringer jeg Nav for å purre. Saksbehandler skal gi beskjed om at jeg ønsker å få betale tilbake. Jeg får et fint referat av samtalen etterpå, også.

Over en måned etter at pengene kom på konto og jeg tok kontakt og ga beskjed, får jeg endelig vedtak! Kryss i taket. Nav skriver at jeg burde forstått at jeg ikke skulle fått de pengene (JEG FORSTO DET!) og må betale tilbake.

Men ikke ennå. Først må jeg få et brev fra Nav innkreving.

Ja vel. Men jeg har ennå ikke fått det brevet. Jeg vet ennå ikke når eller hvordan jeg kan få betalt tilbake. Men nå skylder jeg Nav over 20.000 kroner mer enn de utbetalte til meg ved en feil. Fordi jeg må betale tilbake summen før skatt, mens jeg fikk summen etter skatt.

Godt over en måned etter at Nav ga meg penger jeg ikke hadde bedt om, gjennom en feil de hadde gjort, har jeg ennå ikke «fått lov» til å betale tilbake. Og jeg skylder nå også Nav en betydelig sum jeg aldri fikk i utgangspunktet.

Jeg har heldigvis sparepenger jeg kan bruke.

Vi trenger en tillitsreform for Nav. Det er et politisk ansvar. Tillit og ressurser til de ansatte så de kan utøve sunn fornuft og skjønn, så de slipper å sende ut brev som gir null mening og bruke unødvendig lang tid på en sak. Og tillit til brukerne, så ikke kommunikasjonen oser av mistenkeliggjøring.

Nav er systemer og byråkrati, og lite mennesker. Når det er sagt: Hver gang jeg har prata med ansatte på telefon har det vært veldig bra. Dette er ikke de som jobber i Nav sin feil, men kortene de har fått utdelt av departement og Storting.

Så det var min lille historie om en opplevelse med Nav her fra permisjonsbobla. Jeg lurer på når jeg får lov til å betale tilbake de pengene jeg ikke skulle hatt. Og jeg håper vi kan få satt i gang en tillitsreform for Nav.

Innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-konto og er gjengitt med tillatelse.