Foto: Cornelius Poppe / NTB
Kommentar
«Når borgerlige drømmer krasjer med virkeligheten»
De liberale påvirkerne i Civita spytter i motvind i Norge i 2021.
Det kan være vondt å se på når virkeligheten innhenter drømmeren. Når folket avviser ideene dine, som du møysommelig har importert fra Amerikas fineste konservative tenkere og spredt i mediene og på internett ved hjelp av penger du har fått fra noen av landets rikeste.
Det er det som skjer med Civita nå. «Den liberale tenketanken». Deres kongstanke har vært å samle alle de borgerlige partiene i en regjering, som så skal føre en politikk som går på tvers av våre sosialdemokratiske tradisjoner. Det har vært et stort og langsiktig arbeid, der kampen om sinnene har vært like viktig som å samle ungdomspartiene til de borgerlige partiene for å knytte bånd på tvers av partikultur.
Det har båret frukter. Vi har nå hatt en borgerlig regjering i snart åtte år. Den har endret landet vårt, statsbudsjett for statsbudsjett. I boka «Arven etter Erna» viser Wegard Harsvik, leder for samfunnskontakt og strategi i LO, at den borgerlige regjeringen etterlater seg en kuttliste på 43 milliarder kroner, samtidig som Høyres sponsorer har fått millioner i skattelette.
Med andre ord: Den borgerlige regjeringen, Civitas kongstanke, har skviset så mye tannkrem ut av tuben som de har fått til på åtte år.
Men det er her i denne historien at den borgerlige drømmen krasjer i virkeligheten. Nå, med en måned igjen til valget, viser velgerne det helt tydelig: Vi har fått nok av dette prosjektet. Civitas visjon for Norge ligner slett ikke på det den norske befolkningen ønsker.
På gjennomsnittsmålingene for juli får Ap, Sp og SV en oppslutning på 49,6 prosent. Det tilsvarer 93 mandater på Stortinget, av totalt 165. På toppen av det får Rødt 5,6 prosent og MDG 4,5. Regjeringen og støttespilleren FrP sitter igjen med 54 mandater. Nå har vi også fått de første målingene i august. Erna Solbergs tre regjeringspartier får 38 mandater til sammen. Det er seks mindre enn Arbeiderpartiet alene.
Borgerlig side har ikke gjort det så dårlig på en måling siden 1995.
Mye kan fortsatt skje, men signalet er tydelig. Et bredt flertall i befolkningen ønsker seg en ny retning for landet. Det kan vi også lese av hvilke saker vi er opptatt av. Helt på topp: Sosiale forskjeller. Det er ikke Norge som et paradis for milliardærer vi drømmer om. Det er Norge som et land med små forskjeller mellom folk, som et land der vi alle har ganske like forutsetninger for å leve et godt liv.
Et ganske annet land enn det Civita drømmer om og jobber for, med andre ord. Men de borgerliges premissleverandør skal ha for at de ikke legger seg ned og gråter når virkeligheten innhenter dem. Civitas kvinner og menn retter opp ryggen og går til motangrep.
Problemet til Civita er at de bommer på målet. De liberale påvirkerne spytter plutselig i tung motvind.
Først laget Civita en såkalt opplysende video om partiet Rødt, der tenketankens egen hushistoriker Bård Larsen forsøker å besvare det brennende spørsmålet om Rødt er farlig. Larsen anerkjenner at Rødt har tatt avstand fra kommunismens verste forbrytelser, men han spør også: «Men er det egentlig helt troverdig?» – og konkluderer med at nei, Rødt er snarere en norsk utgave av Ungarns Viktor Orbán og USAs Donald Trump. For vil ikke også Rødt bryte ned all opposisjon og bringe mediene og det sivile samfunn inn under statens jerngrep? Sånn dypest sett, når ingen ser på?
I den første målingen etter at Civitas skremmebilde ble publisert og møtt med kraftig kritikk, fikk Rødt 7,5 prosent oppslutning.
Sjefen selv, Kristin Clemet, fulgte opp med en kommentar i Aftenposten. Her mener hun at bildet av et Norge med økende sosiale forskjeller, er overdrevet. Vi er jo best i klassen om vi ser ut i den store verden. Dessuten er årsakene så mange, og det er jo knapt mulig «å måle endringer i ulikheten som følge av et enkelt års statsbudsjett». Og hva mener folk egentlig når de forteller Aftenposten at de er opptatt av sosiale forskjeller? Nei, si det, du. Kristin Clemet skjønner det i alle fall ikke. «Hva folk tenker på som sosiale forskjeller, er ikke godt å si», slår hun fast.
Og det står hun jo fritt til. Selv om hun dermed kommer i skade for å vise tilsløringstaktikken som aldri befinner seg langt unna når de borgerlige hevder at også de mener sosiale forskjeller må bekjempes.
Vi vet jo hva som skal til for å få ned forskjellene. Vi har gjort det før. I boka «Världens jämlikaste land?» viser Erik Bengtsson, universitetslektor i økonomisk historie ved Universitetet i Lund, med all tydelighet at første bud for å bekjempe sosiale forskjeller, er at man faktisk har som mål å bekjempe sosiale forskjeller.
Bengtsson viser hvordan Sverige var et ekstremt lite økonomisk likestilt land ved inngangen til nittenhundretallet. Fordelingen var skjevere enn i USA, Storbritannia og Frankrike på samme tid, og enn i land vi tenker på som ekstremt ulike i dag. Og så kom den sosialdemokratiske perioden, en lang periode med økonomisk oppgangstid og minkende sosiale forskjeller.
I boka viser Bengtsson gjennom tall og statistikk, at det først og fremst var to faktorer som bidro til utviklingen av våre likestilte samfunn i den sosialdemokratiske perioden: Den omfordelende skattepolitikken, og økende lønnsnivå på bekostning av synkende kapitalinntekter.
For det er jo ikke sånn at våre nordiske samfunn oppsto av seg selv, slik borgerlige meningsdyttere gjerne vil ha oss til å tro. Sosialdemokratene var den sterkeste politiske kraften i Norden, og som Bengtsson skriver: «Og de ville helt enkelt omfordele, og utjevne forutsetningene for landets oppvoksende generasjoner».
I motsetning til den regjeringen som nå snart er på vei ut. Og i motsetning til Civita.
Men helt i tråd med det store flertallet av den norske befolkningen.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin
Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom
Knut Viggen