Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

EU har satt seg mål om å gjøre Europa mindre avhengig av russisk olje og gass. Her peker hydrogen og ammoniakk seg ut som en god klimaløsning og en lovende industriell mulighet for Norge.

Mandag arrangerte LO og NHO et hydrogenseminar til minne om tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, som døde så brått for ett år siden. Alle som deltok med innlegg på seminaret var skjønt enige om at det haster med å komme skikkelig i gang med norsk satsing på hydrogen og ammoniakk. Dette er energikilder som ikke skader klodens klima, for her kommer det bare vanndamp ut av «eksosrøret». Forutsetningen er at det enten brukes ren elektrisitet i produksjonen, eller at det brukes gass hvor CO2-en blir fanget og lagret på Nordsjøens bunn.

I forrige uke la EU fram en plan for hvordan Europa kan bli mindre avhengig av russisk energiforsyning. Russland står i dag for 45 prosent av gassimporten til Europa, 27 prosent av oljeimporten og 46 prosent av kullimporten til EU-markedet. EUs svar er økte investeringer i fornybare kilder som sol og vind pluss økt produksjon av biogass og grønt hydrogen.

Grønt hydrogen regnes som mest klimavennlig siden det lages ved hjelp av ren elektrisitet. Blått hydrogen utvinnes av gass og blir klimavennlig dersom CO2-gassen lagres. På begge disse feltene har Norge gode forutsetninger til å lykkes, både for å møte klimatrusselen og industrielt.

Norge har nemlig god tilgang på ren elektrisitet fra våre vassdrag, og de norske gassressursene bør brukes til å produsere hydrogen. Opplegget for fangst og lagring av CO2 ved sementfabrikken i Brevik er en god begynnelse. Flere slike prosjekter må rulles ut i stor skala. Hydrogen og ammoniakk bør bli framtidens drivstoff for tungtransport, og kan med fordel brukes i industriprosesser slik at for eksempel stål og aluminium blir klimavennlige produkter.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid står skulder ved skulder med et felles ønske om at Norge må satse på hydrogen og ammoniakk. Mandag fikk de drahjelp av Equinor, Hydro, Aker, Yara og Statkraft. Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre var også positivt innstilt i sine videohilsninger. Vestre lovet et veikart for det grønne industriløftet og varslet et forsterket partnerskap med EU.

«Vi må tenke stort og raskt», sa næringsministeren. Men det er ikke nok å tenke. Regjeringen må snarest gå fra ord til konkret handling. Utfordringen er at denne satsingen understreker behovet for mer og billig elektrisk kraft i Norge. Industriens folk venter utålmodig på statens bidrag.