Ronny Kjelsberg og Jannicke Gjølme Eriksen

Styremedlemmer NTL NTNU 

Før innføringen av en rekke postdirektiv fra EU, hadde det norske postvesenet monopol på å frakte brev og mindre pakker i hele landet. De fleste andre sammenlignbare land hadde et lignende system. 

Posten var en sentral del av den offentlige infrastrukturen i landet, og Posten hadde en sterk fagforening som sikret gode lønns- og arbeidsvilkår. Det var en jobb man kunne ha hele livet.

Den nasjonale infrastrukturen rundt postlevering har endret seg.

Det regjeringsnedsatte postutvalget foreslo å avslutte postlevering til postkassene fullstendig, slik at all post nå må hentes på nærmeste «postpunkt» (post i butikk e.l.).

Regjeringens forslag går ikke så langt, men foreslår å redusere postlevering til en dag i uken.

Heller ikke dette forslaget tar godt nok hensyn til de i befolkningen med dårlig helse og begrenset mobilitet, som i tillegg gjerne også er de minst digitaliserte.

Det hopper dermed også bukk over den foreslåtte «dørterskeltjenesten» som skal sikre disse gruppene, og hvor posten kan utvide sitt tilbud og bli en enda viktigere del av den nasjonale beredskapen.

Den vanligste begrunnelsen for nedbyggingen av posten er at folk sender mindre brev. Dette er riktig, men det nevnes sjelden i samme åndedrag at volumet av pakker har økt samtidig, som en del av utviklingen av stadig mer handling på nett.

I gjennomsnitt har forsendelsen av pakker ifølge Nkom økt med 17 prosent årlig i årene 2017–22. Dette tallet underspiller at mange pakker leveres av andre aktører enn Posten.

Etter frislippet av postlevering for private aktører, har budbilbransjen blitt en arena hvor useriøse aktører har fått etablere seg, sosial dumping florerer, og hvor Økokrim sier at bransjen er «gjennomsnittet av kriminalitet».

Posten har fortsatt gode lønns- og arbeidsvilkår og organisering, men det er stadig færre av de som leverer pakker og brev som er ansatte i posten.

En annen konsekvens av dette er at mens det i storbyer kan kjøre biler fra ulike selskaper etter hverandre i de samme gatene for å levere pakker fra ulike aktører, blir tilbudet i distriktene stadig dårligere.

Det vi har sett de siste par tiårene er dermed ikke først og fremst en digitalisering, for den samme digitaliseringen som reduserer volumet av brev, øker volumet av pakker.

Det vi ser er at organiserte jobber med gode lønns- og arbeidsvilkår blir erstattet av løsarbeidersystem, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Vi ser også at godt utbygd infrastruktur over hele landet blir erstattet med samfunnsøkonomisk sløsende mangedoble leveringsnettverk i de store byene, og en nedbygging av tilbudet i distriktene.

Krigen i Ukraina har vist oss hvor viktig et godt oppbygd postsystem er i et beredskapsperspektiv, når de digitale kanalene slås ut.

NTL NTNU krever et fortsatt godt utbygd postsystem i hele landet, og en avvikling av systemer som utnytter ansatte innen varelevering og budbilbransjen.