Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen har startet arbeidet med statsbudsjettet for 2024. Også neste år blir det stramme tøyler. Flere valgløfter må derfor settes på vent.

Jobb nummer én er å lage et budsjett som demper prisstigningen. Rentenivået må ikke bli høyere enn nødvendig.

I fjor høst valgte regjeringen et krampaktig grep som nå slår tilbake som en økonomisk bumerang.

For å få endene til å møtes, ble arbeidsgiveravgiften midlertidig økt. Panikken tok overhånd. Regjeringen lurte seg selv da arbeidsgiveravgiften ble økt med fem prosent for inntekter over 750.000 kroner.

Problemet er regjeringens løfte om at denne avgiften er midlertidig og dermed skal fjernes. Utfordringen er at avgiften gir staten en inntekt på 7,7 milliarder kroner.

Disse pengene må regjeringen finne andre steder i et trangt 2024-budsjett. Avgiften burde derfor ikke ha vært innført.

For midlertidige avgifter har lett for å bli permanente.

Det er nok å nevne at omsetningsavgiften, forgjengeren til momsen, ble innført som et midlertidig krisetiltak i 1935. Staten håver i år inn 400 milliarder i moms.

I fjor høst ble det krisetilstander i Ap/Sp-regjeringen. De økonomiske forutsetningene fra budsjettkonferansen i mars var dramatisk utdatert og forverret da Jonas Gahr Støre & co møttes til den avgjørende konferansen i august.

Krigen i Ukraina og høy inflasjon hadde slått inn som en torpedo i budsjettprosessen.

Ett av grepene for å skaffe staten inntekter var altså å innføre en midlertidig økt arbeidsgiveravgift på høye inntekter.

Det ble som å pisse i buksa: Varmt med en gang og kaldt etterpå.

I disse dager er regjeringen igjen samlet til budsjettkonferanse. Nå er det justeringen av årets budsjett og de første puslebitene for 2024-budsjettet som er oppgaven.

Beskjeden fra statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum er klar. Forsvar og beredskap må prioriteres. Helse og velferd nevnes også. Samferdsel er det ingen som snakker om.

Samtidig kommer det nye prognoser fra Finansdepartementet. Spådommen er at norsk økonomi vil vokse svakere enn tidligere anslått.

Signalene nå er at Norges brutto nasjonalprodukt vil øke med 1,3 prosent i år. For et halvt år siden var tallet 2,8 prosent.

Og det er flere mørke skyer på himmelen.

Norges Bank vil ventelig sette opp styringsrenta 23. mars. Den store spenningen knytter seg til signalene fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Mye tyder dessverre på at vi ennå ikke har nådd rentetoppen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil derfor gjøre vondt verre dersom han slakker tømmene. Ledigheten er nemlig lav, og arbeidsmarkedet er stramt.

De neste 20 årene vil antallet eldre over 80 år øke med 250.000. Allerede i 2030 vil det være flere eldre enn barn her til lands. Samtidig vil oljeinntektene avta.

I mange år hadde regjeringene i praksis 10-20 milliarder kroner de kunne flotte seg med. Nå er det reelle handlingsrommet nær null. Til tross for at det brukes godt over 300 oljemilliarder på gode formål.

Den nye lakseskatten vil riktignok gi noen milliarder inn i statskassa. Men nye satsinger må i hovedsak finansieres gjennom kutt på andre poster. Dette er den nye hverdagen for regjeringen.

Nå satser Støre og Vedum alt på ett kort: Prisstigningen må komme under kontroll i god tid før stortingsvalget i 2025.

Fredag får vi nye inflasjonstall. Regjeringen må ikke la seg lure denne gangen.