Ina-Lill Hojem

Tilbakeføringen av renhold er i full gang, og i skrivende stund er det kun et område som gjenstår.

Alle jeg har møtt på veien har vært meget glad og fornøyd over at renhold nå er tilbake igjen i forsvarssektoren og Forsvarsbygg; alt fra vernepliktige, befal og sivile.

Til og med eksterne leverandører har ytrer sin glede for at renhold er tilbake der de alltid skulle ha vært.

Derfor smerter det veldig da jeg ble oppmerksom på artikkelen i FriFagbevegelse hvor Venstre ønsker å privatisere renhold på nytt.

Har man virkelig ikke lært noe de siste årene?

Skal vi allerede nå gå tilbake til diskusjonen om renholdet i forsvarssektoren skal være i egen regi eller privatisert?

Renhold er første linje, det er de som sørger for at Forsvaret kan utføre sin primæroppgave; nemlig sørge for vår trygghet i fred, krise og krig. Renholderne bygger forsvarsevne, hver eneste dag sammen med sine kollegaer i Forsvarsbygg, og bidrar til at soldater og befaler kan gjennomføre sine oppgaver i rene lokaler.

I tillegg til å bidra til økt trivsel er godt utført renhold helt grunnleggende for å redusere risiko for sykdom og ulykker.

Når renholdet ble privatisert i 2016 ble det å kunne levere renholdstjenester på en god og effektiv måte vanskeliggjort.

De mistet tilganger til systemer og informasjon som de trengte for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver på den samme gode måten som de gjorde før privatiseringen var et faktum.

Tilgang på nødvendige arbeidsverktøy ble redusert som følge av at de private aktørene skulle spare penger og det ble færre ressurser, og dermed mer tidspress, som førte til mindre godt renhold, noe som igjen resulterte i en økt forringelse av bygningsmassen.

Det at Venstre mener at renhold ikke er med på å styrke forsvarsevnen i landet vårt, viser at de mangler store deler av kunnskapen om hva som kreves for at vårt forsvar skal kunne styrke sin evne og være der for oss i fred, krise og krig.

Det er nemlig ikke antall kuler og mengder krutt som alene styrker forsvarsevnen, det er også alle støttefunksjonene rundt. Og det viktigste er renhold; de er førstelinje.

Det er de som er i byggene hver dag, og som kan melde fra om behov for utbedringer når konsekvensene fremdeles er små og koster lite. Det er renholderne som sørger for at våre helter i grønt får gjort sine oppgaver uten å måtte vandre i støv, grus, søppel, bakterier og virus.

Forsvarssjefen snakker stadig om forsvarsevne og forsvarsvilje. Det å ha renholdet i egen regi, med egne ansatte som en del av forsvarsfamilien, styrker både forsvarsevnen til organisasjonen og forsvarsviljen til den enkelte renholder, samtidig som det gjør renhold mer forutsigbart og sikkert.

I privat regi vil ikke Forsvaret ha full kontroll over hvem som utfører renholdet.

Det å ha renhold som en del av forsvarssektoren vil være med på å styrke forsvarsfamilien slik den er i dag. Det vil skape et eierskap til bygningsmassene, til Forsvaret som bruker, og gi en følelse av tilhørighet som igjen vil bidra til å øke kvaliteten, ikke bare på arbeidet som gjennomføres, men også for sikkerheten på alle våre militære installasjoner i vårt langstrakte land.

Jeg setter spørsmålstegn ved hvordan Venstre mener at pengene som er brukt på å ta tilbake renhold i egen regi, vil være med på å styrke Norges forsvarsevne når de sier at pengene kan brukes til å støtte Ukrainas frihetskamp. Dette gir ikke mening. For hvordan skal dette hjelpe våre soldater?

Vi i NTL Forsvar støtter fullt ut at Norge skal bidra til Ukraina sin kamp for frihet, en kamp de kjemper på vegne av oss alle. Derfor synes vi det er svært provoserende at Venstre her forsøker å sette vårt krav om trygge arbeidsplasser som bidrar til å styrke vår egen forsvarsevne og -vilje, opp mot finansiering av Ukrainas kamp. Det er direkte ufint.

Det må kanskje også minnes på at mye av det renholderne gjorde før privatiseringen ble et faktum, ble omgjort til ekstraordinært renhold som måtte bestilles og betales dyrt for da de gikk over til det private.

Det som lå i planene allerede, og som ble utført uten at bruker måtte foreta seg noe, forsvant. Flere steder har det ikke blitt bestilt vindusvask på flere år, hovedrenhold har ikke blitt utført grunnet manglende bestilling og kapasitet, og enkelte steder har brukerne valgt å rengjøre selv når det har vært knipe om.

Det skal ikke være slik, men slik ble det; er det dette man ønsker å gå tilbake til?

Renhold er, som nevnt på flere forskjellige måter, en kritisk del av Forsvarets primæroppgave, og en forutsetning for at Forsvaret skal kunne produsere og levere operativ evne.

Jeg stiller meg bak NTL Forbundsleder Kjersti Barsok og Aps stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes sin uttalelse; det å sette styrket forsvarsevne og Ukrainas kamp for frihet opp mot ett godt og forutsigbart arbeidsforhold for renholderne, er uten tvil skivebom.

Hvis Venstre ønsker at det skal være trygt og godt å være ansatt i Norge, uavhengig av om man jobber i offentlig eller privat sektor, bør de kanskje heller fokusere på hvordan de skal få til noe slikt, for det er ikke tilfelle i dag.

Finn heller gode løsninger og forslag på hvordan man kan sikre like gode lønns- og arbeidsvilkår og et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte i privat sektor, enn å skape enda mer usikkerhet for de renholderne som har blitt tilbakeført til offentlig sektor.

Det er mennesker som berøres, og de fortjener ikke å bli en kasteball i det politiske systemet. De fortjener å bli hørt, de fortjener å bli anerkjent for den jobben de gjør, og de fortjener å bli behandlet med respekt. De utfører førstelinjes vedlikehold, de bygger litt mer forsvarsevne hver eneste dag, og de er der når vi trenger dem mest i fred, krise og krig.