Kjell Werner

I fjor henla politiet rundt halvparten av sakene om alvorlig økonomisk kriminalitet. Av 117 avsluttede saker i fjor ble 57 saker henlagt.

Skattedirektøren og Økokrim-sjefen er begge bekymret. Det samme gjelder flere politikere.

«Det er altfor mange anmeldelser i alvorlige saker som politiet ikke klarer å håndtere», sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark til DN.

Hun er spesielt bekymret for at de mest alvorlige og komplekse sakene henlegges først.

Skattedirektøren illustrerer problemstillingen med et konkret eksempel der Skatteetaten har anmeldt flere aksjonærer for privat forbruk i selskaper innen byggebransjen.

Her skal det dreie seg om uttak for flere millioner kroner som er skjult i regnskapene. De aktuelle aksjonærene ble anmeldt for grovt skattesvik, grov utroskap og grovt regnskapsjuks.

Enden på visa var at disse sakene ble henlagt og sendte tilbake til Skatteetaten slik at de bare resulterte i tilleggsskatt.

Antall domfellelser som endte med fengselsstraff i slike saker var bare en firedel av det som var tilfellet i 2016.

De mest alvorlige og komplekse sakene er de som henlegges først. De mest typiske av disse dreier seg om lovbrudd som skjer på tvers av landegrensene.

Økokrim-sjef Pål Lønseth deler skattedirektørens bekymring for at politidistriktene henlegger såpass mange av sakene om økonomisk kriminalitet. Han poengterer at dette er en situasjon som har vedvart over noen år.

Økokrim har heller ikke mulighet til å håndtere alle anmeldelsene fra Skatteetaten og konsentrerer seg derfor om de mest alvorlige sakene.

Samtidig er Lønseth klar på at det ville ha vært uforsvarlig av ham å bruke enda mer ressurser på skattesakene uten at Økokrim «tilføres mer ressurser».

Det synes tydelig at dette er et pengespørsmål, både i Økokrim og ute i politidistriktene. Men det handler også om å prioritere politiets oppgaver og å heve kompetansen. Politikerne bør kunne tenke litt utenfor den tradisjonelle boksen.

Økt innsats for å ta de aktuelle skattesnyterne vil være en selvfinansierende affære, og mer enn det. Ifølge Økokrim var den samlede verdien på «skyggeøkonomien» svimlende 80 milliarder kroner i 2019.

Det tilsvarer 32 milliarder kroner i tapte skatteinntekter.

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Her bør vi få svaret på hvordan flere slike alvorlige saker kan ende i domfellelse, ikke blir henlagt og bare ender med tilleggsskatt.

Dette handler i bunn og grunn om å skape nødvendig tillit til skattesystemet spesielt, og til limet i vårt samfunn generelt.