Debatt
Slik kan sykefraværet senkes i bygg og anlegg
Cirka 40 prosent av alt sykefravær i bransjen er muskel- og skjelettrelatert.
Erlend Angelo
Rundt to millioner dagsverk går årlig tapt på grunn av sykefravær. Bransjen selv har et stort potensial til å forebygge mye av dette.
Ergoterapeut og rådgiver i Arbeidstilsynet
I bygge- og anleggsbransjen er det mange som har en fysisk krevende arbeidsdag, og bransjens sykefraværsstatistikk bærer preg av dette.
Cirka 40 prosent av alt sykefravær i bransjen er muskel- og skjelettrelatert. I tillegg til de personlige konsekvensene for den enkelte arbeidstaker, medfører de rundt to millioner tapte dagsverkene per år store kostnader for både bransjen og samfunnet generelt.
Samtidig viser forskning fra STAMI at vi har forebyggingspotensial for å senke sykefraværet. Hele 800.000 av de tapte dagsverkene i bygge- og anleggsbransjen skyldes den tunge jobben den ansatte gjør.
Det er få som blir gamle i denne bransjen, og rekrutteringen av riktig kompetanse kan være vanskelig. Derfor er det ekstra viktig at virksomhetene jobber godt med å holde dagens arbeidstakere friske.
Avslørende tilsyn
De siste to årene har Arbeidstilsynet gjennomført rundt 800 tilsyn med muskel- og skjelettplager som tematikk. Bygge- og anleggsbransjen har vært en prioritert bransje for oss.
Resultatene viser at 74 prosent av virksomhetene vi kontrollerte hadde brudd på arbeidsmiljøloven.
De fleste manglet gode kartlegginger og risikovurderinger, tiltak for å redusere risikoene for muskel og skjelettplager som ble funnet, tilstrekkelig opplæring, og en god plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten (BHT).
Hvordan jobbe med dette i praksis?
Gjennom kartlegging og risikovurdering kan virksomhetene få et godt bilde av hvor de krevende og risikofylte arbeidsoppgavene ligger. På den måten får vi en oversikt over hvor de bør rette innsatsen.
Kanskje er det deler av arbeidsoppgavene som må endres, eller at spesielt utsatte arbeidstakere får mer variasjon og bistand. Dette vil legge føringer på hvordan arbeidet organiseres, for å holde sykefraværet lavest mulig og at produktiviteten forblir høy.
Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsgiver kartlegger og risikovurderer, i samarbeid med arbeidstakere og verneombudet. I tillegg har BHT god kunnskap og erfaring med kartlegging og risikovurdering.
Kartlegging og risikovurdering
Etter kartleggingen og risikovurderingen er gjort, kan man begynne å tenke på tiltak.
For at arbeidstakerne skal ha minst mulig belastning, er det viktig at prosjektene er planlagt og organisert på en bra måte.
Gjennom mulighet for variasjon i arbeidet, pauser og en hensiktsmessig tidsramme.
Opplæring og info
De ansatte skal få opplæring og informasjon om kartleggingen og risikovurderingen, arbeidsteknikk og hvordan de kan bruke hjelpemidler for å lette arbeidet.
Dette gjør de ansatte i stand til å kunne gjøre kloke og gode valg, og ta vare på kroppene sine.
Bruk av hjelpemidler
Man kan også redusere belastningen på muskler og ledd ved bruk av ergonomisk tilpassede verktøy; tilgang til løftehjelpemidler, transportbånd og andre hjelpemidler.
Gjennom systematisk og godt arbeid på å forebygge muskel og skjelettplager, vil sykefraværet gå ned og trivselen gå opp.