Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Prinsippet om «sist inn, først ut» ved oppsigelser kan bli vraket. Den svenske regjeringen risikerer dermed å gå med i dragsuget. Statsminister Stefan Löfven står i en spagat som det er vanskelig å komme helskinnet ut av. Mindretallsregjeringens borgerlige venner drar i en retning. På den annen side er svensk LO på krigsstien.

Ansettelsestryggheten i svensk arbeidsliv står på spill. Prinsippet om å følge ansiennitet ved oppsigelser skal blant annet ikke gjelde lenger. Det mener partiene Centern og Liberalerna, og det samme er anbefalingen fra et utvalg som har utredet spørsmålet.

Men sosialdemokraten Löfven er svært så misfornøyd med utredningen, som gir full seier til arbeidsgiverne. Statsministeren har derfor sendt ballen over til arbeidslivets parter, i håp om å få en balansert løsning på den nye loven for ansettelsestrygghet i arbeidslivet. De må bli enige i løpet av september. Löfven har lovet å følge et eventuelt kompromiss, men det er høyst usikkert om partene kommer til enighet.

Følg oss på Facebook

Hva som skjer dersom det ikke blir en løsning, er enda mer usikkert. SVs søsterparti, Vänsterpartiet, rasler med sablene og kan komme til å fremme mistillitsforslag mot regjeringen. Om flertallet i Riksdagen biter på denne kroken er høyst uklart, for det er bred borgerlig enighet om å «modernisere» loven slik at prinsippet om «sist inn, først ut» blir en saga blott.

Spørsmålet er om arbeidsgiverne i organisasjonen Svenskt Næringsliv er tjent med å sette saken på spissen slik at det blir regjeringskrise. Det er riktignok borgerlig flertall i Riksdagen, men også blant arbeidsgiverne er det strateger som skjønner at det mildt sagt ikke er noen enkel sak å få etablert en alternativ regjering.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Stikkordet er det sterkt innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna (SD), som flertallet i Riksdagen så langt har klart å isolere politisk. Høyrepartiet Moderaterna og Kristdemokraterna har riktignok åpnet opp for å kunne samarbeide med SD. Men på den annen side har både Centern og Liberalerna brutt ut av den borgerlige alliansen. De to partiene har i stedet inngått avtale med regjeringen, som består av Socialdemokraterna og Miljöpartiet. Vänsterpartiet, føler seg sveket og tilsidesatt.

Men nå får Vänsterpartiet kanskje en mulighet til å vise bust mot regjeringen. Dersom forhandlingene mellom arbeidslivets parter om «sist inn, først ut» havarerer, er nemlig regjeringen bundet av Centern og Liberalerna til å vrake dette prinsippet. Protestene fra LO og den øvrige fagbevegelsen kommer i tilfelle til å bli høylytte. Dette vil såre den tidligere fagforeningsbossen Stefan Löfven i hans sosialdemokratiske hjerte. Den svenske samfunnsmodellen vil få seg et alvorlig skudd for baugen.

Samtidig har statsministeren store problemer innad i regjeringen. Miljöpartiet presser Löfven til å si nei til planene om å bygge ut oljeraffineriet i Lysekil. Innvandringspolitikken er også en sak som splitter, og her er det ikke flertall i Riksdagen for en samlende løsning. Forsvarets framtid er det heller ikke noen bred enighet om.

I tillegg har debatten om den omfattende gjengkriminaliteten blusset opp igjen. Bakgrunnen er rikspolitisjefens fortelling om at det finnes rundt 40 kriminelle og voldelige familienettverk som finansierer sin virksomhet gjennom narkohandel og utpressing. Omsider innrømmer nå Stefan Löfven at den store innvandringen er en viktig årsak. «Med stor migrasjon der vi ikke oppnår integrering, da følger også større risiko for de problemene som vi nå ser», sa Löfven ved starten av høstens sesjon i Riksdagen. Det er nye toner fra den sosialdemokratiske kanten.

Socialdemokraterna sliter på meningsmålingene. Korona-effekten er borte, og velgerne vil ha noe nytt. Annenhver svensk velger peker på en av de tre borgerlige partiene som i dag utgjør den reelle opposisjonen, altså Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna. Regjeringspartiene pluss Centern og Liberalerna får bare 41 prosent i det ferske partibarometeret til Aftonbladet.

Det er interessant å registrere at Centerpartiet, i motsetning til det norske Senterpartiet, har en svært så fagforeningsfiendtlig tilnærming. Centern vil forrykke balansen mellom arbeidsgivere og fagbevegelse i arbeidsgivernes favør. Partiet krysser derfor fingrene for at arbeidslivets parter ikke kommer til enighet, for da vil Centern kunne tvinge regjeringen til å måtte ta arbeidsgivernes parti.

Men enda verre: Centern vil åpne for at bedrifter uten tariffavtale lettere skal kunne si opp ansatte. Det vil være en ny trussel mot det organiserte arbeidslivet. Centern har samtidig et skikkelig nakketak på Stefan Löfven. Centern sier nei til å gjøre den midlertidig økte støtten til arbeidsledige permanent. Partiet vil i stedet gjennomføre store skattelettelser. Også her må Löfven bite i det sure eplet.

Resultatet blir dessverre enda mer borgerlig politikk i Sverige. Så langt har Löfven trøstet seg med at det er bedre med litt sosialdemokratisk politikk enn ingen. Han har tenkt mer på landets enn partiets beste. Men grensen må snart være nådd for den sosialdemokratiske statsministeren. Halmstrået er at arbeidslivets parter blir enige om en balansert løsning.