Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Høyre og Arbeiderpartiet foreslår å endre budsjettsystemet i Stortinget slik at småpartier får mindre makt. Mindretallsregjeringer skal få ditto mer makt.

Det lanseres to ulike modeller, men felles for begge er at statsbudsjetter kan bli vedtatt uten at det i realiteten er flertall for disse.

Det hører med til bildet at Høyre og Arbeiderpartiet ikke har flertall på Stortinget og dermed må ha støtte fra andre partier for å endre budsjettordningen.

I dag er systemet slik at regjeringen må skape flertall for de årlige budsjettene.

Alternativt kan regjeringen stille kabinettsspørsmål for å presse på plass et budsjett. Men nå foreslår Ap og Høyre to modeller som gjør at regjeringen slipper å true med å gå av i slike tilfeller.

Den ene modellen innebærer at det til slutt er stemmeplikt mellom de to største budsjettalternativene.

Med dagens sammensetning av Stortinget ville dette bety å velge mellom Støre-regjeringens forslag og Høyres alternative statsbudsjett.

SV hadde på den måten blitt tvunget i kne.

Den andre modellen følger systemet som brukes i den svenske Riksdagen. Der vedtas budsjettet som har flest stemmer bak seg, også når det ikke gir flertall.

Sosialdemokraten Stefan Löfven, som ledet mindretallsregjeringer mellom 2014 og 2021, måtte i flere år styre på borgerlige budsjetter.

I Klassekampen argumenterer Høyres Jan Tore Sanner kraftfullt for en slik innstramming.

Begrunnelsen er at mindretallsregjeringer over tid har blitt presset til å foreta betydelige påplussinger på budsjettene uten at disse har blitt dekket inn.

Sanner viser til at forliket Støre-regjeringen inngikk med SV om årets budsjett ga over 10 milliarder kroner i økte utgifter. «Det er ikke bærekraftig i årene som kommer», hevder Sanner.

Arbeiderpartiets Eigil Knudsen støtter Høyre, mens SVs Audun Lysbakken og Rødts Marie Sneve Martinussen advarer sterkt.

Lysbakken mener premisset til Ap og Høyre er at «regjeringen alltid har litt mer rett enn Stortinget». Det er han ikke enig i.

Og Lysbakken får min støtte. Et statsbudsjett må vedtas med reelt flertall.

Vi som velgere må få vite hvilke partier som skal stilles til ansvar ved valg. Et budsjett som ikke har flertall, skaper svekket tillit til folkestyret. Erfaringene fra Sverige skremmer.

Men når det er sagt: Det finnes andre måter å begrense småpartienes makt på. Jeg mener det er en uting, og lite demokratisk, at småpartier til stadighet tvinger regjeringer til tekstforslag som ikke hører hjemme i et statsbudsjett.

Eksempler på en slik utglidning er SVs gjennomslag for å utsette neste konsesjonsrunde for oljeleting og et foreløpig nei til gruvedrift på havbunnen. Slike saker bør behandles uavhengig av budsjettene, som strengt tatt bare skal dreie seg om tall.   

«All makt i denne sal» er et begrep som på en god måte beskriver Stortingets plass i norsk statsforvaltning.

Uttrykket stammer fra Johan Sverdrups innlegg i Stortinget 8. mars 1872. Noen år senere ble grunnlaget for den norske parlamentarismen lagt.

På dette grunnlag vil jeg advare mot å vingeklippe Stortinget ved å gi regjeringen større makt i budsjettbehandlingen. Det er ikke vanskelig å forstå intensjonen i forslaget fra Høyre og Arbeiderpartiet, men de folkevalgte må ikke ofre viktige prinsipper.

«All makt i denne sal» må fortsatt være rettesnoren. Stortinget står over regjeringen, som utgår av vår folkevalgte nasjonalforsamling. Så enkelt er det.