Stein Sneve

Det står på mange måter i kontrast til de negative undertonene i debatten om norsk ytringsfrihet.

Det er likevel ingen grunn til å tvile på Løken Stavrums konklusjon. Sett i forhold til nesten alle andre land er rammene for norsk ytringsfrihet vide og framveksten av internett har i stort virket positivt for demokrati og ytringsfrihet.

Kommisjonens rapport legger likevel ikke skjul på at bildet har nyanser. Internett åpner også for mer hets og trusler, men kommisjonens faller ikke for fristelsen til å bruke dette til å ville innskrenke ytringsfriheten.

Kommisjonen skriver tvert om at strengere straffer og flere forbud ikke er løsningen på de utfordringer som finnes.

Vi trenger større toleranse og mer mangfold i ytringsrommet, sier Kjersti Løken Stavrum. For å understreke det foreslår kommisjonen å føye ordene «toleranse» og «mangfold» til i begrunnelsen i Grunnlovens paragraf 100. Dette for å få fram at ytringsfriheten også er viktig for å sikre disse verdiene.

Kommisjonen vil også heve terskelen for hva man kan kalle politiet uten å bli straffet, og endre ordlyden i den såkalte rasismeparagrafen for å tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart.

Dette siste reagerer lederen for Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour på.

Til Aftenposten sier han at endringene ikke gjør paragrafen lettere å forstå, og vil heller at den skal utvides slik at det blir lettere å straffeforfølge rasistiske organisasjoner. En slik utvidelse ville ikke vært i tråd med kommisjonens grunnsyn på ytringsfriheten.

På den andre siden er det bra at kommisjonen vil beholde paragrafen, og gjøre det klarere hvor grensene går.

Som utvalgsmedlem Magdi Abdelmaguid sier til Aftenposten: Paragrafen beskytter minoriteter mot de groveste ytringene, og løfter standarden på den offentlige samtalen.

Magdi er en av 16 medlemmer i en bredt sammensatt kommisjon, og det er en prestasjon i seg selv at den har lagt fram en rapport helt uten dissens. Det betyr ikke at alt er like bra, deler av rapporten er preget av vel generelle betraktninger og honnørord uten noen dypere mening.

Enkelte av kommisjonens over 90 anbefalinger virker også noe diffuse, og vil neppe hver for seg ha den store innvirkning på ytringsfrihetens kår.

Alt i alt har likevel kommisjonen levert et arbeid som legger et godt grunnlag for en styrking av ytringsfriheten.

Basert på et viktig grunnprinsipp: Strengere straffer og flere forbud mot ytringer vil ikke være til det beste for det norske samfunnet.