Sara Bell, regionssekretær i Fagforbundet Vestland 

Jeg skriver denne appellen fordi jeg skylder min venn Zakaria i Gaza en appell. Jeg ble kjent med Zakaria da jeg besøkte Gaza med Fagforbundet og Norsk Folkehjelp i 2017.

I 2018, da Ship to Gaza ble ulovlig bordet av israelske spesialsoldater og arresterte min samboer, stod Zakaria i havnen i Gaza i protest og holdt en appell for solidaritetsaktivistene som fikk litt juling og deretter havnet i fengsel i noen dager i Israel.

Min appell er for menneskerettighetsforsvareren Zakaria som nå ikke lenger har et hjem, og som jobber i en palestinsk menneskerettighetsorganisasjon som ble terrorstemplet av den israelske regjeringen i 2021. Og som i likhet med mange palestinere i Norge, også har mistet utallige medlemmer av sin familie, sine venner og kolleger i Gaza. I 2008-09, i 2011-12, i 2014, i 2018, 2021-22-23.

Situasjonen i Gaza er en katastrofe, men saken er ikke komplisert.

Faktum er at det ikke mulig å leve et vanlig liv om du er palestiner. Ikke i Gaza, ikke på Vestbredden og ikke i ufrivillig eksil. Ikke om du er venstreorientert, høyreorientert, apolitisk, radikal, muslim, ateist, pasifist eller kristen.

Ingen skal få meg til å tro at den vanvittige, brutale og tilsynelatende endeløse nedslaktningen og utsultingen av innestengte sivile i Gaza handler om å nedkjempe Hamas.

Vi må snakke sant om systematisert, umenneskeliggjørende undertrykking. Om forbrytelser så grove at de angår hele menneskeheten. Om vi skal forstå og støtte kampen for det palestinske folkets ugjenkallelige rett til selvbestemmelse, så må hele det palestinske folkets lidelser sees på under ett.

En varig løsning for fred må være i tråd med folkeretten og inkludere palestinske flyktningers rett til retur. Det kan ikke bli fred uten rettferdighet. Vi krever at okkupasjonen opphører, at blokaden opphører, at apartheid og settlerkolonialisme opphører og at like rettigheter blir virkelighet.

Vi kjemper mot forbrytelser mot menneskeheten med ord. Det føles spinkelt, men vi må aldri undervurdere kraften i folkelig mobilisering.

Vi trengs på gatene for å holde motet oppe til andre som tar til gatene for å vise sin motstand og sin avsky.

Vi trengs for å gi mot til at flere amerikanere presser sin regjering til å ta til fornuften. For å kreve en betingelsesløs våpenhvile og for stanse den humanitære katastrofen. Tiden renner ut. Tiden for diplomati og forhandlinger må være over, nå må flere virkemidler tas i bruk!

Appellen min er også en invitasjon og sterk oppfordring til LO-leder Peggy og til de andre lederne av de faglige sammenslutningene i Norge: Kom ut av kontoret og slå ring om sivilbefolkningen i Gaza nå.

Hvis det var norske helsearbeidere, ambulansepersonell, lærere, pensjonister og barnehagebarn som ble bombet, sultet og nektet hjelp, så hadde vi i den organiserte arbeiderklassen forventet at kamerater i fagforeninger fra hele verden stod opp og tok tydelig stilling til det, også de øverste tillitsvalgte.

Følg opp LO kongressens vedtak, stå sammen med oss i gatene, snakk høyt i offentligheten og vis solidaritet! Vi trenger dere nå.