Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering i NHO

Merete Jonas, 1. nestleder i Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk

Med over 100.000 unge utenfor arbeid eller utdanning, er det tydelig at samfunnet ennå ikke har gjort en innsats som virkelig monner for en gruppe som sårt trenger støtte.

I Aftenposten 8. april kommer Tonje Brenna med et sterkt forsvar av arbeidslinjen, og en kritikk av det hun mener er en kultur som vektlegger rettigheter fremfor forpliktelser.

Den viktigste forpliktelsen for å få bukt med det unge utenforskapet, er det faktisk regjeringen selv som må inngå.

Til tross for at ungdomsgarantien, som ble iverksatt i 2023, er et godt utgangspunkt, mangler den et viktig element: At de unge faktisk får et arbeidsrettet tilbud innen rimelig tid. 

Lang ventetid ødelegger

For at ungdomsgarantien virkelig skal monne, kan den ikke bare omfatte rask oppfølging og veiledning fra Nav, men også kortere ventetid før man får plass i et arbeidsrettet tiltak.

I dag kan det være opp imot ett års ventetid fra du er ferdig avklart hos Nav, til du får en plass i et tiltak som Arbeidsforberedende trening.

I mellomtiden lever de unge i et slags limbo uten nevneverdige tilbud. For unge som sliter, kan mye skjære seg i løpet av et helt år med passivitet i kjellerstuen.

Dette må regjeringen innse alvoret av. De unge fortjener en innsats som ikke bare går til Nav-veiledere, men også til rask plass i et arbeidsmarkedstiltak.

De unge har ingen tid å miste. De må får den arbeidstreningen og erfaringen de trenger så fort som mulig.

Brenna er på sporet

Vi mener at Brennas bekymring for en kultur hvor arbeid undervurderes, bør tas på alvor.

Arbeid er mer enn bare en inntektskilde; det er en nøkkel til sosial inkludering, personlig utvikling og selvrespekt. Å jobbe handler om å bruke og utvikle sine ferdigheter.

Det handler om å være nyttig og etterspurt. En av samfunnets viktigste oppgaver er å bryte ned barrierene som holder unge utenfor arbeidslivet.

Dette innebærer en kollektiv innsats fra alle sider av samfunnet – fra politikere og myndigheter til næringsliv og utdanningsinstitusjoner.

Regjeringen kan gjøre sin del ved å styrke og utvide ungdomsgarantien til å inkludere kort ventetid før du får arbeidsrettet tiltaksplass.

Det vil være et håndfast steg mot et mer inkluderende arbeidsliv hvor hvert ungt menneske får muligheten til å realisere sitt potensial.