JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«Uten nok kjørelærere stopper lastebilen og bussen – og Norge. Slik kan politikerne løse krisa»

Norge stopper opp uten flere trafikklærere for yrkessjåfører, skriver Nikolas Njerve. (Illustrasjonsfoto)

Norge stopper opp uten flere trafikklærere for yrkessjåfører, skriver Nikolas Njerve. (Illustrasjonsfoto)

Roy Ervin Solstad

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Nå har endelig ballen begynt å rulle. Trusselen om yrkessjåførmangel har blitt skummel nok.

Nå blir det jobbet veldig bra, både i posisjon og opposisjon, men er det for sent?

Vi beveger oss i skyggen av en truende mangel på yrkessjåfører. Norges Lastebileier-Forbund anslår at Norge vil trenge mellom åtte og ti tusen yrkessjåfører de neste ti årene. Vi har alle sett effekten av manglende sjåfører på samfunnet i Storbritannia, og vi har lite lyst på de samme problemene i våre egne butikker. Paradoksalt nok er det ikke mangel på ungdom som vil bli yrkessjåfører, de står i kø utenfor dørene til landets videregående skoler.

Den virkelige flaskehalsen er tilgangen til lærere som kan utdanne yrkessjåføren. Dette er det trafikklærerutdanningen ved Nord universitet i Stjørdal som står for. I utgangspunktet er dette en veldig god utdanning, er min mening. Jeg har ingenting negativt å si om kvaliteten, men det er ikke nok søkere. De har 30 ledige plasser hvert år, men i gjennomsnitt har de kun hatt 15 søkere i året de siste fem årene. Det er her utviklingspotensialet ligger.

For å kvalifisere som søker til tungbil-lærer, må man gjennom et hekkeløp selv Karsten Warholm ville rynket på brynene av. Litt forenklet sett må man (hold deg fast):

* Ha generell studiekompetanse, eller i det minste norsk og matematikk på studiespesialiseringsnivå (her holder det altså ikke med fagbrev som yrkessjåfør)

* Ha førerkort for både bil, vogntog og buss

* Ha minst tre års variert kjøreerfaring med tungbil

* Man må si opp den jobben man skaffet seg allsidig kjøreerfaring i, flytte til Stjørdal og gjennomføre 2,5 års skolegang

* I tillegg må man betale 131.500 kroner for det siste halve året

* Til alt overmål, for å kvalifisere som tungbil-lærer i videregående skole, må man ta et halvt år videreutdanning i tillegg til praktisk pedagogisk utdanning. Dette tar 1,5 år

Til sammen tar utdanningen som kreves for å bli tungbil-lærer i den videregående skolen syv år, medregnet nødvendig praksis (uten sammenligning for øvrig, tar du medisinstudiet i løpet av seks år).

Tirsdag 18. januar lanserte Høyre et representantforslag for å sikre tilstrekkelig rekruttering av trafikklærere for tunge kjøretøy. Allerede dagen etter kommer det en pressemelding fra regjeringen som åpner for at flere kan bli kjørelærer for lastebil. Disse strakstiltakene signaliserer at «begge sider» jobber med utfordringene. De tiltakene som lanseres understreker en del av problemet – det må utdannes flere lærere for tungbil, uten at vi «devaluerer» utdanningen.

Nå er det viktig at vi ikke tror at «utdanningen er reparert», for det er den absolutt ikke. Det er utredningen av hvordan utdanningen skal bli i fremtiden som er alfa og omega her, fordi strakstiltakene bare adresserer deler av problemet. Som et prøvetiltak gis det tilskudd til Nord universitet til å åpne 25 ekstra studieplasser; for lærer på vanlig bil. I tillegg åpner de for at det skal bli noe lettere å komme inn på studiet. Dette fører til at vi i beste fall har 25 ekstra trafikklærere om to år med kompetanse til å lære bort B-førerkortet.

Man må fortsatt flytte til Trøndelag for å bli trafikklærer på lastebil. Det koster fortsatt over 130.000 kroner for det siste halve året. Man må fortsatt utdanne seg i 1,5 år etter at man er ferdig i Stjørdal, for å kunne jobbe i videregående skole. Dette er hindre som må fjernes. I disse dager, når selv sykepleierutdanningen kan gjøres desentralisert over nett, bør det være mulig å bli tungbil-lærer uten å si opp jobben og flytte til Stjørdal. Hvorfor har Nord universitet monopol på tungbil-opplæring i Norge? Kanskje flere høyskoler i landet kan ha samme utdanningsprogram?

En ting er sikkert, vi må gjøre noe med dette nå. De videregående skolene vil mangle 30 lærere om bare ett år. I beste fall, med de nye tiltakene på plass, vil det komme et tilskudd på 25 ekstra lærere om to og et halvt år, som skal dekke behovet i et allerede sulteforet arbeidsmarked i videregående skoler, private trafikkskoler og i Statens vegvesen. Det er for lite, og for sent, men det er per i dag alt vi får.

Det er viktig at vi fører denne ballen helt i mål. Jeg er glad for at forbundet mitt, Skolenes landsforbund, jobber for flere utdanningsmuligheter for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy. Hele arbeiderbevegelsen må på banen, i tillegg til arbeidstakerorganisasjonene, de videregående skolene og representanter fra alle berørte grupper. Vi må stå samlet og holde trykket oppe for å hindre fremtidig sjåførmangel, for det er i årene som kommer at dette slaget står. Først når vi har fullt bemannede yrkessjåførlinjer ved landets videregående skoler, kan vi utdanne nok fagfolk bak rattet.

Uten nok kjørelærere stopper lastebilen og bussen – og Norge.

Warning
Annonse
Annonse