Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Senterpartiet går fram 2,4 prosentpoeng på målingen som er utført for FriFagbevegelse, ANB og Dagsavisen. Etter en dupp ned i forrige måned, får Senterpartiet nå en oppslutning på 18,7 prosent.

Målingen er tatt opp før, under og litt etter helgens landsmøte i Senterpartiet. Hele denne perioden var det stor oppmerksomhet rundt Senterpartiet generelt og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum spesielt. Lørdag ble Vedum kronet til partiets statsministerkandidat, og nå settes kronen på verket i form av en hyggelig meningsmåling.

Både Arbeiderpartiet og SV går tilbake på denne målingen. Ap er fortsatt største parti (24,3), med Høyre (22,8) på andreplass. Det er ikke så lett å skjønne hvorfor SV går tilbake 3,1 prosentpoeng og lander på 6,1 prosent. SVs frontfigurer har slett ikke dummet seg ut den siste måneden, snarere tvert om. Det bør nevnes at SV trolig lå kunstig høyt på 9,3 prosent i forrige måned.

Trenden siden jul er at det butter for Erna Solberg, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre er litt i siget. Høyre har riktignok økt svakt de to siste månedene, men partiet ligger fortsatt en god del lavere enn toppnoteringen på 26,9 prosent i januar.

Erna Solberg må nok se langt etter en tredje periode som statsminister. Det skyldes i hovedsak at både KrF og Venstre ligger godt under den magiske sperregrensen på fire prosent. Fremskrittspartiet gjør det heller ikke så godt som de må for å kunne gi Erna Solberg en sjanse til fornyet tillit.

Senterpartiet har en rekordhøy lojalitet blant velgerne. Tre firedeler av dem som stemte på Sp i 2017 holder i dag fast på partiet. I tillegg kaprer Vedum velgere fra Frp, Høyre og Ap. På den annen side er det lettere for disse tre partiene å vokse, for her er det desto større potensial blant tidligere velgere som har satt seg på gjerdet.

Det mest interessante er imidlertid at Ap, Sp og SV samlet holder stand svært så stabilt. Disse tre partiene ville ha fått 91 representanter på Stortinget dersom Opinion-målingen var valg. Det trengs 85 mandater for å ha flertall på Stortinget. Ved inngangen til sommeren er det på denne bakgrunn gode utsikter til at disse tre rødrønne partiene kan danne regjering til høsten.

Men mye kan skje politisk på tre måneder. Det fikk vi smertelig erfare høsten 2017. Utgangspunktet er riktignok bedre i år, men det må ikke bli noen sovepute. Nå gjelder det å dra lasset i fellesskap. De rødgrønne må ikke fristes til å krige internt. Skytset må rettes mot de borgerlige partiene.