Tore Ryssdalsnes

– De har tatt livet av Tyskland, sier metallarbeideren Andreas.

Politico møtte han på en bar utenfor Volkswagen-fabrikken i Wolfsburg. Andreas har hele arbeidslivet vært medlem av Europas kanskje største og mektigste fagforbund, IG Metall. Og han har stemt på sosialdemokratene, SPD.

Men i valget denne gangen blir det annerledes.

Andreas mener forbundskansler Olaf Scholz har forlatt industriarbeiderne og bare er opptatt av «grønt, grønt, grønt».

Som en konsekvens av det kommer Andreas til å stemme på Alternativ für Deutschland (AfD) under valget søndag 23. februar.

Og han er ikke alene. AfD har vokst jevnt og trutt i flere år, og ligger nå an til å bli nest største parti. Målingene i forkant av valget viser at de ligger rundt 20 prosent oppslutning.

Hvis oppslutningen holder seg, får partiet sitt beste nasjonale valgresultat noensinne. Partiet vil stenge Tysklands grenser og sende ulovlige innvandrere ut av landet.

I tillegg står partiet for en politikk som vil skrote mye av den grønne politikken som er innført, og de ønsker dessuten å stoppe støtten til Ukraina og gjenopprette forholdet til Russland.

Dette er et svært kontroversielt parti med sterke røtter tilbake til Nazi-Tyskland, og både partiet og flere av de ledende personene i partiet holdes under oppsikt av politiet.

Alle de andre partiene har hatt en såkalt «brannmur» mot AfD for å hindre partiet i å få innflytelse.

Etter en av mange voldsepisoder med immigranter involvert, så stemte imidlertid Tysklands største parti, det konservative partiet CDU/CSU, sammen med AfD for strengere grensekontroll.

Men partileder Friedrich Merz har lovet at det ikke blir noe samarbeid med AfD med ham som regjeringssjef. Merz leder et parti med rundt 30 prosents oppslutning på målingene, og han er storfavoritt til å bli ny kansler etter søndagens valg.

CDU/CSU-leder Friedrich Merz, er den antatte vinneren av søndagens valg i Tyskland.

Ebrahim Noroozi / AP / NTB

Trolig da i koalisjon med ett eller to andre partier i sentrum av tysk politikk.

Mens de andre tyske partiene vender ryggen til AfD, har partiet flere profilerte støttespillere i utlandet.

Både milliardær Elon Musk og visepresident J.D. Vance har forsøkt å gi AfD drahjelp i valgkampen gjennom kontroversielle utspill og innblandinger i den tyske valgkampen.

På venstresiden ser det dårligere ut. Sosialdemokratene (SPD) styrer nå sammen med De grønne. Begge de partiene forventes å få rundt 15 prosents oppslutning. Det vil i tilfelle være et historisk svakt valg for SPD.

Fagbevegelsen har et nært og langvarig forhold til SPD, og mange tillitsvalgte i IG Metall og Ver.di driver valgkamp for partiet til forbundskansler Olaf Scholz.

Det har vært mange demonstrasjoner mot AfD, og fagforeningene har oppfordret sin medlemmer til å kjempe mot AfDs anti-immigrasjonspolitikk.

En artikkel på nettstedet Equal Times forteller om hvordan blant andre IG Metall og Ver.di kjemper for bedre arbeidsforhold og økte lønninger, og hvordan de forsøker å mobilisere arbeidere til å delta i kampen mot høyreekstremisme.

En viktig måte å mobilisere medlemmer på, er å forhandle fram økt lønn for medlemmene, forteller Orry Mittenmayer i IG Metall.

– Den beste måten for en fagforening å støtte demokratiet på, er å kjempe hardt for bedre tariffavtaler, sier Mittenmayer til Equal Times.

SPD får heller ikke mye hjelp fra de andre partiene på venstresiden. Det klassiske venstrepartiet Die Linke har bak seg en periode med svært dårlige målinger.

Den tyske sperregrensa er 5 prosent, og Die Linke har hatt flere målinger på ned mot 3 prosent, altså langt under sperregrensa.

Den siste uka er det kommet flere målinger som peker mot et bedre valgresultat, og både Walrecht og YouGove har hatt målinger der Die Linke får 5–6 prosent.

– Hovedårsaken er oppgangen til AfD, og et skifte mot høyre når det gjelder migrasjonspolitikken fra omtrent alle de andre partiene, sier sjefredaktør Loren Balhorn i venstresidetidsskriftet Jacobin til Klassekampen.

Det andre partiet lengst til venstre, partiet til Sarah Wagenknecht – BSW, har falt kraftig tilbake, og er nå under sperregrensa på målingene. Wagenknecht brøt ut av Die Linke, og etablerte et parti som tok hennes navn.

Partiet skal kombinere radikal venstresidepolitikk med å være mot innvandring og være prorussisk i Ukraina-konflikten.

Denne kombinasjonen fungerte bra en stund, men nå har AfD tatt tilbake de fleste innvandringsmotstanderne som er mot å støtte Ukraina, mens Die Linke ser ut til å ta flere av de tradisjonelle venstrevelgerne.

Så det skal mye til at ikke den neste kansleren i Tyskland heter Friedrich Merz og kommer fra det kristenkonservative partiet CDU. Hvem de skal regjere med er fortsatt åpent.

Det viktigste for tysk politikk må være at ikke «brannmuren» mot AfD slår sprekker. Det er tenkelig at det blir en storkoalisjon mellom SPD og CDU, der CDU får kansleren, mens SPD får politisk gjennomslag for en del saker.

Om de to partiene skulle komme så høyt at de to får flertall alene, så øker nok sjansen for en slik styringsparti-koalisjon.

Der AfD får støtte fra Musk og Vance, er det fagforeningene som utgjør den viktigste støtten til sosialdemokratene. Hvem av disse som treffer flest velgere, kan avgjøre søndagens valg.