Kjell-Arve Aspaas

Avdelingsleder, Fellesforbundet avd. 16 Midtnorsk Transportarbeiderforening

Norge mangler ikke planer for samferdsel. Vi bygger nye veier, investerer i jernbane, elektrifiserer bussparken og utvikler stadig mer avanserte logistikkløsninger.

Det er nødvendig. Men vi risikerer å overse den viktigste forutsetningen for at alt dette skal fungere: menneskene som skal holde transportsystemet i gang.

I mange år har vi spurt hva en buss koster å kjøpe. Nå må vi begynne å spørre hva det koster samfunnet når ingen vil kjøre den.

Gjennom mange år som tillitsvalgt i transportbransjen har jeg sett hvor avgjørende de ansatte er for at samfunnet skal fungere.

Jeg har også sett hvordan det blir stadig vanskeligere å rekruttere nye medarbeidere og å beholde den kompetansen vi allerede har. Mange med lang erfaring nærmer seg pensjonsalderen, samtidig som for få unge velger yrkene.

Dette er ikke et problem for transportnæringen alene. Det er en samfunnsutfordring.

• Et velfungerende transportsystem er en forutsetning for verdiskaping, bosetting og beredskap.

• Industrien er avhengig av stabile transporter.

• Helsevesenet er avhengig av at mennesker og varer kommer fram.

• Innbyggere i både byer og distrikter er avhengige av kollektivtransport de kan stole på.

Når arbeidskraften blir mangelvare, rammes hele samfunnet.

Likevel handler samferdselspolitikken fortsatt for ofte om infrastruktur, teknologi og økonomi.

Vi diskuterer antall bussavganger, utslippskrav og investeringsnivå, men langt sjeldnere hvordan vi skal sikre menneskene som skal utføre arbeidet.

Det er en svakhet i dagens politikkutforming.

Når fellesskapet investerer milliarder av kroner i samferdsel, må investeringene bidra til mer enn ny infrastruktur. De må også bidra til å bygge kompetanse, sikre rekruttering og utvikle et seriøst arbeidsliv.

Offentlige anskaffelser er ikke bare et virkemiddel for å kjøpe tjenester billigst mulig. De er et av samfunnets viktigste verktøy for å utvikle arbeidslivet og kompetansen samfunnet trenger.

Derfor må offentlige oppdragsgivere stille tydeligere krav til kvalitet, kompetanse, lærlinger, hele og faste stillinger og gode arbeidsvilkår. Erfaringene fra arbeidsplassene må trekkes inn langt tidligere enn i dag.

Tillitsvalgte og ansatte må være en naturlig del av planleggingen når nye transportløsninger og anbud utformes – ikke bare bli hørt når beslutningene allerede er tatt.

Den norske modellen er ikke bare en måte å løse konflikter på. Den er en av våre viktigste konkurransefordeler.

Når myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere utvikler løsningene sammen, får vi høyere produktivitet, bedre omstillingsevne og tryggere arbeidsplasser. Den erfaringen må vi ta med oss inn i framtidens samferdselspolitikk.

Dette er også et spørsmål om beredskap.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har gjort oss mer bevisste på hvor avhengige vi er av robuste transport- og forsyningslinjer.

Vi kan investere i havner, terminaler og infrastruktur, men de blir lite verdt dersom vi ikke samtidig investerer i menneskene som skal holde dem i drift. Ingen beredskapsplan fungerer uten sjåfører, mekanikere, havnearbeidere, lokførere og logistikkarbeidere.

Derfor må rekruttering og kompetanse bli en integrert del av transportpolitikken. Vi må gjøre transportyrkene attraktive gjennom forutsigbare arbeidstidsordninger, gode arbeidsmiljøer, lærlingeplasser, faglig utvikling og trygge, faste ansettelser.

Det er ikke bare god arbeidslivspolitikk. Det er en investering i verdiskaping, samfunnssikkerhet og framtidig beredskap.

De neste årene skal det tas store beslutninger om hvordan transportsektoren skal utvikles. Da må vi løfte blikket.

Et moderne transportsystem handler ikke bare om kjøretøy, teknologi og infrastruktur. Det handler om menneskene som hver eneste dag sørger for at samfunnet fungerer.

Hvis vi fortsetter å planlegge transportsystemet uten å planlegge for dem som skal arbeide i det, vil mangel på arbeidskraft bli den største flaskehalsen i norsk samferdsel.

Vi trenger en transportpolitikk som ser arbeidsfolk som en investering, ikke en kostnad. Klarer vi det, styrker vi både rekrutteringen, verdiskapingen og beredskapen.

Det er slik vi bygger et transportsystem som fungerer – ikke bare på papiret, men i hverdagen og når samfunnet blir satt på prøve.