Emma Østerbø, klyngeleder i NCE Manufacturing

Når sjefen i Virke, Bernt Apeland, hevder at norsk industri blir prioritert for mye, viser det en manglende forståelse for vår egen historie og det potensialet som ligger i verdiskapning og teknologiutvikling.

Siden tidenes morgen har nordmenn utnyttet naturresursene våre og å handle med andre land har tjent oss godt. Fisk, stål, aluminium, kraft, skog og olje har gjort oss til verdens beste land å bo i. Vi er et lite land med en åpen økonomi, hvor industrialiseringen har gjort oss rike, fordi vi har produsert varer og utvinnet råvarer som eksporteres verden over.

I industrien konkurrerer vi ikke med andre bedrifter i Norge, vi konkurrerer med Tyskland, USA, Vietnam, Sør-Korea og Kina. Våre innovative og kloke hoder konkurrerer ikke på lavest mulig timespris, men vi er best fordi vi bruker teknologi og kompetanse. Og vi produserer varer andre i verden ikke klarer.

Jeg er klyngeleder for NCE Manufacturing. Industriklyngen består av 60 små, mellom- og store industribedrifter. Vi har 4000 ansatte, omsetter for 13 milliarder og eksporterer 80 prosent av det vi produserer. Våre medlemsbedrifter består ikke av godt voksene menn som jobber på et samlebånd, dag ut og dag inn. Det er et gammelt utdatert bilde, som ikke har rot i virkeligheten.

Våre fabrikker produserer komponenter til satellitter, telecom-utstyr, elektronikk til IT-systemer, droner og mye mer. Vi jobber også for å gjøre verdikjedene sirkulære hvor gjenbruk løser ressursknappheten. Vi er også energieffektive, hvor bedrifter som Hapro Electronics på Hadeland øker produksjonen med 40 prosent og nesten halverer energibruken. Norge har atpåtil en ledende forsvarsindustri som trygger Norge, våre vestlige allierte og gir Ukrainerne ammunisjon i deres kamp for frihet mot den russiske aggresjonen. 

Norge bygges av industrien, det skaper velferd og arbeidsplasser. Det trygger Norge for fremtiden, men fremtiden skapes også av alle de yrkene som Virke-sjefen trekker frem som gode eksempler i angrepet sitt av industrien som butikkansatte, sykepleiere og renholdere.

Vi så spesielt viktigheten av disse yrkene under pandemien. De som måtte på jobb hver eneste dag slik at vi andre kunne leve trygge og gode liv. Jeg håper ingen er uenige i det, men det trenger ikke å være en motsetning mellom viktigheten av disse yrkene og industrien. Vi kan alle spille hverandre gode.

Virke-sjefen Apeland mener også at Støre, Jan Christian Vestre og resten av regjeringen bruker for mye tid på industrien. Jeg kunne ikke vært mer uenig.

Vi har en regjering som spiller en aktiv rolle sammen med næringslivet og som hjelper Norge med å kutte utslipp og skape jobber. Når regjeringen presenterte veikart for Grønt Industriløft, så er det med på å omstille Norge i en grønnere retning, hjelpe industrien med å selge og utvikle klimateknologi, industrialisere gjenbruk og sirkulasjon.

Norge kan lede an i det grønne skiftet og ta førersete for utviklingen. Det er en mulighet vi ikke kan gi fra oss.  

Det blir for dumt om vi skulle konkurrere om oppmerksomhet eller ressurser. Vi må heller se på hvordan vi kan styrke hverandre. Industrien er ikke alene om å bygge Norge, men den er en viktig del av det større bildet som bygger Norge videre.

Det skaper arbeidsplasser, trygghet og velferd.