Tore Strandskog

Norge trenger mer kraft. Det er det bred enighet om.

Men kraftdebatten overser den raskeste, ofte billigste og mest konfliktfrie løsningen: energieffektivisering og smartere energibruk i bygg.

Ferske tall fra NVE viser at kraftbalansen ventes å svekkes fra rundt 15 TWh i dag til 4 TWh i 2030, fordi forbruket vokser langt raskere enn produksjonen. Vi blir dårligere rustet for tørre og kalde år.

Samtidig konstaterer NVE at Norge ikke ligger an til å nå målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030. De venter bare 1,3 TWh. Heller ikke målet om 8 TWh solkraft nås: NVE anslår 1,7 TWh i 2030.

Forklaringen deres er lavere lønnsomhet og færre insentiver. Det er altså ikke teknologien eller viljen det står på. Det er virkemidlene.

Mens ny kraftproduksjon og nettutbygging gjerne tar mange år å realisere, kan varmepumper, smart strømstyring, batterier, energisparing i bygg og lokale solcelleanlegg komme på plass i løpet av uker og måneder.

Kraften vi sparer i byggene, er like verdifull som den vi bygger ut.

NHO Elektro har lenge pekt på at energipolitikken må handle om mer enn å produsere mer strøm. Vi må også bruke energien smartere. Da må politikken belønne investeringer i energisparing, fleksibilitet og lokal kraftproduksjon i bygg.

NVE har nå dokumentert at begge energimålene for 2030 ryker med dagens virkemidler. Regjeringen og Stortinget må svare med gode grep og finansiering i statsbudsjettet. Men også lokalpolitikerne har et ansvar.

La dette bli en viktig sak inn mot kommunevalget i 2027: Lag en energispareplan for kommunen, med konkrete mål og tiltak for egne bygg, næringsliv og innbyggere.

Kommunene kan lede an gjennom innkjøpene sine og samtidig styrke beredskapen.

Skoler, sykehjem, idrettshaller og rådhus med solceller, batterier og smart styring kan holde driften i gang også når strømmen faller ut.

Energisparing er ikke bare god økonomi. Det er også trygghet i en mer usikker tid.