Sigrun Bøe Perez

Fagforbundet er bekymret over trenden vi ser i stadig flere kommuner: Politikere som ønsker å sette legge ut de viktigste velferdstjenestene våre på det åpne markedet – side om side med brenselsbriketter og søppelbeholdere.

Skattepengene skal brukes riktig

Det er mye engasjement og yrkesstolthet blant ansatte i helse- og velferdstjenestene våre.

Når våre medlemmer går på jobb, er det med et ønske om å gjøre en best mulig jobb for de som er avhengige av dem.

De bærer velferden på skuldrene. Jobben de gjør, er prisgitt politikere som våger å satse og tenke fremover. De ansatte er avhengige av gode vilkår for å gjøre en god jobb.

Våre medlemmer har gjentatte ganger sagt nei til privatisering. Det er vårt standpunkt at skattepengene som brukes, skal brukes til å gjøre tjenestene best mulig – de skal ikke i lomma til store konsern og aksjeeiere.

Puster dem i nakken

Noen ganger kan det nesten virke som om politikerne tviler på egen evne til å drive med politikk i praksis, men politikernes prioriteringer påvirker hvordan det endelige resultatet blir overfor innbyggerne som er avhengige av oss.

Våre medlemmer er stadig i omstilling. Ja, hver eneste dag jobber de for å finne måter de kan gjøre jobben best mulig på. De har mange tanker, idéer og forslag, men de stoppes ofte av de politiske rammene de har rundt seg.

I forbindelse med en sak om å konkurranseutsette ett sykehjem og tre omsorgsboliger, sa en FrP-politiker i Moss at det var nødvendig at «man må kjenne at noen puster dem i nakken» for å utvikle tjenestene.

Dette er det motsatte av tillitsbasert styring og ledelse. Våre medlemmer trenger tillit, ikke pust i nakken. De må ha tillit til å gjøre jobben sin og bruke kompetansen til det beste for de som trenger dem.

Urettferdig

Nei, vi tror ikke at konkurranse er sunt når den fører til dårligere lønns- og pensjonsforhold for de ansatte. Sammenligner vi avtalene mange av våre medlemmer vil få hos en privat aktør, vil de tape mye.

Det er viktig å huske at private aktører skal tjene penger på det de gjør. For å gjøre det, må de spare der de kan.

Med tanke på at utgifter knyttet til ansatte er det som koster mest for bedriftene, er det ingen tvil om at det er de ansatte man kan spare på.

Om helsefagarbeideren Monica på 41 år med to barn under 18 år blir ufør i en alder av 45 år, kan hun tape over én million kroner i pensjon hos en privat arbeidsgiver, sammenlignet med avtalene hun har som ansatt i kommunen.

Det er urettferdig at fagfolk som Monica skal betale for høyresidens ideologiske kjepphester.

Tillit og gode rammer

Det er snart 30 år siden jeg ble hjelpepleier. I løpet av de årene, har jeg jobbet i både hjemmesykepleien og på sykehjem.

Jeg har vært med og sett mange runder med innovasjon drevet av dyktige fagpersoner i de kommunale tjenestene. Det er mulig, og det skjer hver dag.

Kompetansen til å utvikle for å bevare vår felles helsetjeneste finnes allerede – det trenger vi ikke enorme konsern og aksjeeiere med kontoer i skatteparadis for å få til.

Gi fagfolk tillit og rammer som gjør at man kan skape både mer mangfold og mer innovasjon – i egenregi med gode lønns- og pensjonsvilkår.