Pål Andreassen

– For meg ligger det å være fagorganisert i blodet. Min far var fagforeningsleder i El & It, og morfaren min var Arbeiderparti-politiker. Det var ingen tvil, jeg var fullverdig medlem fra første dag på jobb, slår Bjarte Christensen ettertrykkelig fast.

Postbudet fra Bergen er glødende interessert i politikk og fagforeningsarbeid, og legger ikke skjul på at han sikter mot en plass i bystyret i hjembyen – for Arbeiderpartiet, selvsagt.

Posthornet treffer ham og Mali Solvang under Postkoms ungdomskurs på Skiphelle i Drøbak. Et todagers kurs som samlet rundt tretti unge ungdomskontakter fra hele landet til faglig og sosialt samvær. Og ikke minst nettverksbygging.

– Det er viktig at vi snakker og møtes på tvers av kretsene for å lære av hverandre og utveksle erfaringer, mener Bjarte – ungdomskontakt i Hordaland krets.

By og land

Selv om de alle jobber i samme bedrift, og mange utfører de samme oppgavene, er det allikevel klart at opplevelsene på arbeidsplassene i forhold til ungdom og fagorganisering er ganske så forskjellige landet rundt.

Mange steder har eldrebølgen skylt betydelig høyere innover land enn andre plasser, og ungdommen er i soleklart mindretall. Mali Solvang er med sine 29 år ungdomsalibiet på Tynset postkontor.

– Jeg ser jo helt klart at det er forskjell på by og land. Mens det i de større byene er mange unge heltid- og deltidsansatte, er det få ungdommer i Posten der jeg kommer fra. Vi står overfor en del utfordringer i årene som kommer, tror Mali.

Selv har hun vært tillitsvalgt siden 2003, og har blant annet sittet som leder for det sentrale ungdomsutvalget og i styret for LO Nord-Østerdal.

– Det begynte med at jeg ble spurt om å bli tillitsvalgt da divisjonene ble delt i 2003, og siden har jeg vært der, smiler hun.

Vanskelig materie

Bjarte begynte sin postbudkarriere som vikar. Faktisk som vikar for en lørdagsvikar.

Det er mange unge som går på vikariater og deltidsstillinger, og både Bjarte og Mali understreker viktigheten av at også disse blir organisert. Selv om det ikke alltid er like lett å få unge inn i fagforeningen.

– Det kan være vanskelig å få en som bare jobber noen lørdager i måneden interessert i å være organisert. Spesielt på de store terminalene er det mange unge som jobber deltid. Det viser seg imidlertid at når først én blir organisert, så følger gjerne flere med, sier Bjarte.

Ett av de viktigste argumentene for å verve nye medlemmer er – kanskje dessverre – de økonomiske godene man får som LO-medlem. Blant annet gunstige forsikringsordninger.

– Man får ikke noen ren kompensasjon i lønn ved å være organisert, men det følger med mange andre goder. Jeg opplever ofte at det er det som blir utslagsgivende når jeg verver nye medlemmer, forklarer Bjarte som ikke legger skjul på at han synes det er snylting på fellesskapet å stå utenfor.

– Men det er vel en generell problemstilling i Norge i dag – likegyldigheten, legger han til.

Ikke rigid aldersgrense

I handlingsplanen for Postkom Ung heter det blant annet at man skal øke satsingen på tillitsvalgtskolering av ungdom, opprette egne ungdomsutvalg lokalt i kretsene og at Postkom skal være et attraktivt og inkluderende fagforbund for alle medlemmer.

I utgangspunktet er Postkom Ung ment å være en organisasjon for de opp til 30, men for å sikre kontinuitet er det flere av de tillitsvalgte som er over den magiske 30-års grensen.

Mali Solvang fyller 30 neste år, men har ikke tenkt å gi seg riktig ennå.

– Det er viktig at vi som har vært med stund kan lære det videre til ”neste generasjon”, tror Mali.

Forbundssekretær med ansvar for ungdom og verving, Nina Elisabeth Tollan er helt enig med Mali.

– Vi merker at det naturlig nok er stor erfaringsmessig spredning på de tillitsvalgte. Men erfaringen fra den første ungdomskonferansen her på Skiphelle er at dette er en gjeng som vet veldig godt hvorfor de er med, og som er trygge nok på seg selv til å delta aktivt i diskusjonene, bekrefter Tollan.

NETTSIDE: postkomungdom.no