Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Ingen ble særlig overrasket da Per-Kristian Foss (H), tidligere finansminister, denne uka advarer mot en kraftig vekst i staten og at koblingene mellom de rødgrønne og fagbevegelsen er en hemsko for fornyelse.

Dette er en gammel høyreslager som spilles med jevne mellomrom, særlig når det er dårlig med andre sangbare melodier. Foss har glemt at det er trepartssamarbeidet og den norske modellen som har gitt Norge et konkurransefortrinn i internasjonal sammenheng. Han har også glemt at staten ikke er et udyr men at statens ansatte forvalter store fellesverdier og sørger for at felles oppgaver i samfunnet, særlig knyttet til velferd og infrastruktur, utføres nettopp av de som jobber der.

Foss påstår fortsatt at fagbevegelsen er vanetenkende og vil stoppe fornyelse i offentlig sektor.

Han spiller på gamle myter som han vil at folk skal tro på – ja, det er nesten så man skulle tro han bare hadde en gammel sveivegramofon. Er det noen som tydeligvis ikke klarer å fornye seg er det heller Foss.

Jeg har i snart 11 år fulgt utviklingen i staten gjennom de tillitsvalgte og de ansatte og har vært vitne til en rivende utvikling. De tillitsvalgte har fått en langt tøffere hverdag fordi omstillingene og reformene har kommet på løpende bånd. Arbeidstakerne har fått enda flere arbeidsoppgaver og mange løper enda raskere enn de har gjort. Staten i dag er helt forskjellig fra 1990, men det vil ikke Foss se. Han har klokketro på markedet selv om fortsatt finanskrisen herjer i verden. Foss bruker nesten de samme argumentene som republikanerne i USA bruker mot Barack Obamas forslag til helsereform. De fremstiller staten som et monster som skal komme å ta pengene sine og til og med drepe bestemora di.

Det er heldigvis den type usakligheter fra den borgerlige side i Norge, men jeg skulle ønske de borgerlige politikerne sluttet å spre løgner og myter om statsansatte. Blant annet kunne de lese rapporter som avkrefter disse mytene som nå Foss nører opp under. Men Høyrepolitikeren holder seg for ørene. Han har sin favorittmelodi.

Forskere i Fafo har blant annet i en nesten 300 siders dokumentert endringsvilje i staten, og beskrevet i detaljer noen av de utfordringene som følger av de store endringer de siste 15 årene. Mange av de offentlige virksomhetene har gjennomgått strukturelle og innholdsmessige endringer.

Den teknologiske utviklingen har særlig påvirket Skatteetaten og Posten. Flere virksomheter er også berørt av åpnere grenser og økt liberalisering. Alle disse endringene samt politisk vilje har minsket forskjellen mellom statlig og privat sektor.

Det er gode nyheter at Stoltenberg nå varsler at satsingen på offentlig sektor vil fortsette. Det er fortsatt behov for flere statsansatte. Det har Jens Stoltenberg og hans nye regjering lovt at de skal få til. De statsansatte kan puste lettet ut.

Jobbene i staten er langt tryggere med de rødgrønne i regjeringskvartalet enn de blå. Om Per Kristian Foss hadde fått flertall for sine forslag til statsbudsjettet, ville grammofonen fått en annen låt.

Men, man kan jo aldri vite om kvalitet alltid følger kvantitet. Men det vi vet, er at Foss har en gammel platesamling.

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Ingen ble særlig overrasket da Per-Kristian Foss (H), tidligere finansminister, denne uka advarer mot en kraftig vekst i staten og at koblingene mellom de rødgrønne og fagbevegelsen er en hemsko for fornyelse.

Dette er en gammel høyreslager som spilles med jevne mellomrom, særlig når det er dårlig med andre sangbare melodier. Foss har glemt at det er trepartssamarbeidet og den norske modellen som har gitt Norge et konkurransefortrinn i internasjonal sammenheng. Han har også glemt at staten ikke er et udyr men at statens ansatte forvalter store fellesverdier og sørger for at felles oppgaver i samfunnet, særlig knyttet til velferd og infrastruktur, utføres nettopp av de som jobber der.

Foss påstår fortsatt at fagbevegelsen er vanetenkende og vil stoppe fornyelse i offentlig sektor.

Han spiller på gamle myter som han vil at folk skal tro på – ja, det er nesten så man skulle tro han bare hadde en gammel sveivegramofon. Er det noen som tydeligvis ikke klarer å fornye seg er det heller Foss.

Jeg har i snart 11 år fulgt utviklingen i staten gjennom de tillitsvalgte og de ansatte og har vært vitne til en rivende utvikling. De tillitsvalgte har fått en langt tøffere hverdag fordi omstillingene og reformene har kommet på løpende bånd. Arbeidstakerne har fått enda flere arbeidsoppgaver og mange løper enda raskere enn de har gjort. Staten i dag er helt forskjellig fra 1990, men det vil ikke Foss se. Han har klokketro på markedet selv om fortsatt finanskrisen herjer i verden. Foss bruker nesten de samme argumentene som republikanerne i USA bruker mot Barack Obamas forslag til helsereform. De fremstiller staten som et monster som skal komme å ta pengene sine og til og med drepe bestemora di.

Det er heldigvis den type usakligheter fra den borgerlige side i Norge, men jeg skulle ønske de borgerlige politikerne sluttet å spre løgner og myter om statsansatte. Blant annet kunne de lese rapporter som avkrefter disse mytene som nå Foss nører opp under. Men Høyrepolitikeren holder seg for ørene. Han har sin favorittmelodi.

Forskere i Fafo har blant annet i en nesten 300 siders dokumentert endringsvilje i staten, og beskrevet i detaljer noen av de utfordringene som følger av de store endringer de siste 15 årene. Mange av de offentlige virksomhetene har gjennomgått strukturelle og innholdsmessige endringer.

Den teknologiske utviklingen har særlig påvirket Skatteetaten og Posten. Flere virksomheter er også berørt av åpnere grenser og økt liberalisering. Alle disse endringene samt politisk vilje har minsket forskjellen mellom statlig og privat sektor.

Det er gode nyheter at Stoltenberg nå varsler at satsingen på offentlig sektor vil fortsette. Det er fortsatt behov for flere statsansatte. Det har Jens Stoltenberg og hans nye regjering lovt at de skal få til. De statsansatte kan puste lettet ut.

Jobbene i staten er langt tryggere med de rødgrønne i regjeringskvartalet enn de blå. Om Per Kristian Foss hadde fått flertall for sine forslag til statsbudsjettet, ville grammofonen fått en annen låt.

Men, man kan jo aldri vite om kvalitet alltid følger kvantitet. Men det vi vet, er at Foss har en gammel platesamling.