Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Egentlig er det jo ganske enkelt. Det optimale er en arbeidstid som tar hensyn til deg som arbeidstaker og privatperson, og som gjør at du kan utføre jobben din slik at arbeidsgiver er tilfreds og samfunnet fungerer. I Norge har vi valgt å regulere arbeidstida gjennom lov- og avtaleverk. Skal vi tro den pågående arbeidstidsdebatten med Dagens Næringsliv, Høyre og Fremskrittspartiet som de mest høylytte aktørene, er dette systemet lite egnet. Det er rigid og antikvarisk. Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i en slik beskrivelse. Og jeg prøvde å finne noen som har en slik firkantet normalarbeidsdag som de slavisk følger dag ut og dag inn. Jeg leter fremdeles. For rundt meg jobber folk til alle døgnets tider og mangfoldet av arbeidstidsordninger er det bare fantasien som begrenser.

Det kan naturligvis være at min familie og omgangskrets er litt spesiell. Men i den pågående debatten er det oppsiktsvekkende få arbeidsgivere som kritiserer arbeidsviljen hos sine ansatte eller som hevder at de ansatte ikke stiller opp. Og da snakker jeg om andre arbeidsgivere enn dem som sitter vernet i NHO-bygget eller Kommunenes Hus. Det bør være et tankekors for kritikerne at i et internasjonalt perspektiv framstår norske arbeidstakere som både produktive, tilfredse og godt motiverte. Systemet fungerer og samfunnshjulene går rundt.

Det andre tankekorset er at mye av debatten er knyttet opp mot kvinnedominerte yrker. Kan det ha en sammenheng med at grunnbemanningen er altfor dårlig? Av mengden deltidsstillinger og inflasjonen i vikarbruk? At ressursene er for små? Det kan jo til og med hende at arbeidsgiverne ikke er dyktige nok?

Like fullt er debatten viktig. Det norske samfunnet er i kontinuerlig utvikling, i takt med våre behov, ønsker og krav til alt fra fritid, konsum og tjenester. Kikker vi oss tilbake noen tiår vil vi knapt kjenne oss selv igjen. Norge har langt fra stått stille, til tross for at fagbevegelsen i denne perioden har klart å ivareta arbeidstakernes interesser gjennom lover og avtaler. Det hadde ikke vært mulig hvis LO og forbundene bare spilte rollen som bremsekloss og sa nei til alt, slik noen ynder å framstille det.

Realiteten er at norsk fagbevegelse aktivt bidrar til samfunnsutviklingen gjennom å lytte til arbeidsfolks behov og ønsker. LOs medlemmer vet ikke bare hvor skoen trykker ute på sine egne arbeidsplasser, men også hva som må til for å løse utfordringene.

Samtidig er det viktig å løfte blikket. Dagens arbeidstid skal holde deg i jobb hele livet. En ufør femtiåring er kostbar for samfunnet, men det er også en fattig takk til den som ofret helsa.

(Lederen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 7/2010)