Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Etterforskning av slike saker kan ofte være svært komplisert og kravet til substans og holdbarhet før Økokrim sender saker til påtalemakten, er sterkt. Men er det virkelig ineffektivt å være nøye med sånt?

I gårsdagens VG går Fremskrittspartiets medlem i Stortingets finanskomité, Jørund H. Rytman, til angrep på det han kaller et ineffektivt Økokrim. Utfra Økokrims egen beretning for 2009 ble det levert 40 saker til påtalemakten, som er fem saker mindre enn året før – til tross for økt bemanning. Rytman betegner tallet som sjokkerende og latterlig lavt og mener Økokrim jobber ineffektivt. Men er fasiten virkelig så enkel?

Økonomisk kriminalitet skiller seg ikke ut fra annen kriminell virksomhet når det gjelder kreative påfunn. Og kjernen ved all kriminalitet er at de «dyktigste» kriminelle gjerne ligger et lite hestehode foran etterforskerne. De finner nye smutthull i lovverket eller etablerer stadig nyere teknikker og snarveier fram mot kriminelle handlinger. Det ligner ganske mye på et evigvarende kappløp med tid og ressurser å holde tritt med de smarteste.

Selv om de aller fleste virksomheter opptrer lovlig og skikkelig, vil det alltid være noen som prøver seg på det motsatte. Økonomisk kriminalitet omfatter hvitvasking, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet. Den økonomiske kriminaliteten utgjør et stigende og alvorlig samfunnsproblem. For å lykkes i kampen mot økonomisk kriminalitet kreves det også et bredt og tverrgående samarbeid nasjonalt og internasjonalt, fordi slik kriminalitet ofte ikke bryr seg om landegrenser. Dette kompliserer etterforskningen ytterligere.

Skatte- og avgiftsunndragelser og misbruk av offentlige støtteordninger medfører tapte inntekter og økte utgifter for det offentlige. På bunnlinja berøres vi alle av slike lovbrudd over tid. Økonomisk kriminalitet skaper også konkurransevridning virksomhetene imellom og svekker tilliten til det offentlige og til aktører i næringslivet. Derfor er også kampen mot økonomisk kriminalitet et høyt prioritert område for blant annet å hindre sosial dumping, men også for å bane vei for de seriøse og ærlige aktørene.

Jeg deler ikke Frp-Rytmans beskrivelse av Økokrims evne til å gjøre jobben sin. Færre saker til rettsapparatet tross økt bemanning forteller ingenting om kompleksiteten i de sakene som ble ferdig etterforsket fram til mulig tiltale. Jeg velger foreløpig å tro at Økokrim bruker sine ressurser så effektivt det lar seg gjøre mot det økende problemet økonomisk kriminalitet er.