Spørsmål: Vi har fått en situasjon som mange synes er litt vanskelig. Folk tar med seg lunsjmaten fra kantina tilbake til arbeidspulten sin eller til den sosiale sonen i landskapet. Det er hyggelig å snakke sammen i en pause, men vi tar ikke pause samtidig, og vi må alltid betjene inngående telefoner. Da blir den hyggelige lunsjpraten støy, og andre reagerer på matlukten overalt. Jeg synes det er vanskelig å ta det opp, fordi jeg føler meg som en grinebiter.

Svar fra Arne Bernhardsen, ekspert på arbeidsmiljøspørsmål: Du beskriver en veldig vanlig situasjon. Skillet mellom jobb og fritid viskes ut også på jobben. Vi strekker oss langt og byr på oss sjøl, langt inn i pausen. Og vi gjør det ofte av egen vilje – vi mener oss mer effektive. Det er kanskje sant for en sjøl, men vi har ofte for liten forståelse for at de rundt oss blir mer forstyrret.

Alle har rett til en arbeidssituasjon som er fri for unødvendig støy og forstyrrelser. Sjøl om støyen blir målt til under tiltaksgrensene, betyr ikke det at vi ikke blir forstyrret av den.

Den evige susingen fra klimaanlegget er enerverende, private samtaler og jobbsnakk som du ikke kan delta i fordi du er midt i jobben – begge deler gjør at vi blir forstyrret og mer slitne enn nødvendig.

Nedre tiltaksverdi, etter forskriften om tiltaks- og grenseverdier, er for din arbeidsgruppe (arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre en uanstrengt samtale) på 55 desibel.

For virksomheten er det også et poeng at man jobber mindre effektivt og gjør oftere feil i arbeidet når man ikke får konsentrert seg.

Jeg har forståelse for at folk som jobber sammen har felles lunsj, og at det noen ganger er aller best å gå fra kantina til den sosiale sonen for å spise. Det kombineres med nyttig informasjonsutveksling, lettere faglig avklaringer og kanskje til og med spesielle aktiviteter på fredagene, som quizen i avisa. Men jeg har enda mer forståelse for at vi skiller arbeidspulten fra spiserommet. Vi skal ha en pause fra arbeidet.

Som regel er det utarbeidet, eller etablert, visse regler for samhandling i kontorlandskapet. Jeg synes du skal ta initiativ til å lage nye «kjøreregler» for arbeid og sosiale tiltak i kontorlandskapet. Det vil være et lederansvar å følge disse opp, men de vil aldri fungere om ikke alle som jobber sammen har blitt enige om åssen de skal være. Noen ganger må det også fysiske tiltak til, som innglassing av sosial sone, oppsetting av lettvegger o.l. Ta det med i vurderingen.

Arne Bernhardsen, kurs- og foredragsholder om arbeidsmiljøspørsmål.

Sissel M. Rasmussen