Dan Hagen, medlem av landsstyret i Arbeiderbevegelsens presseforbund og journalist i Telemarksavisa

For mange er 17. mai den flotteste dagen i året, men hvilken er størst? 1. mai, uten tvil. Den dagen representerer ikke nasjonal selvstendighet, men internasjonal solidaritet. Og uten 1. mai-markeringen hadde du og jeg sannsynligvis jobber mange flere timer om dagen.

Fremskrittspartiet (Frp) og Høyre vil forenkle arbeidsmiljøloven. Våren 2005 stemte Fremskrittspartiet for Bondevik-regjeringens forslag om at ansatte kunne avtale en arbeidsuke på 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke. Dagens lov er ni timer og 40 timer i uka. Normal arbeidsuke er 37,5 timer.

Som fagorganiserte vet, er 1. mai knyttet til kravet om 8-timers dagen. Lenge var det faktiske det eneste kravet knyttet til denne dagen. Noen mener dette kravet har eksistert siden middelalderen, men Den første internasjonale formulerte det på sin kongress i 1866.

I dag har du rett på overtidstillegg om du jobber over 40 timer i uka. Frps ønsker vil gjøre at du mister tillegget. Mer jobbtid, mindre penger.

1. mai 1890 markerte arbeiderbevegelsen for første gang en internasjonal manifestasjon for lovfesting av en 8-timers normalarbeidsdag.

Da arbeidernes rett til lønn ble drøftet i fjor, i forbindelse med det såkalte solidaransvaret (solidarisk ansvar), var Frp i mot. Det samme var Høyre og NHO. For å sitere Robert Eriksson i Frp: – Vi ser i store trekk på saken på samme måte som arbeidsgivernes organisasjoner.

I Norge fikk arbeiderbevegelsen gjennomslag for sitt krav i juni 1919 da Stortinget vedtok at arbeidstidene skulle begrenses til 48 timer per uke og 8,5 timer per dag. Krav og markeringer bare frukter. Men det tok 29 år. Da dette gjennomslaget kom, åpnet det for en utvikling med flere krav og innfrielse av dem. Uten kampen for begrensning av arbeidstiden, ville vi ikke hatt mange av godene vi har i dag.

«Frp mener at lokale oppgjør er best, men vi kan ikke pålegge partene å gjennomføre det», skrev Frp til LO i fjor. Besynderlig. Jeg er selv journalist og organisert. Erfaringen vi journalister har gjort er at sentrale lønnsforhandlinger gir de beste resultatene. I mange tilfeller er det disse forhandlingene som i det hele tatt gir lønnsøkning. Frp er ekstremt enfoldig. Ingen gir noe fra seg gratis, heller ikke konsern og bedriftsledere. Det handler om styrke. Samarbeid mellom arbeidstakere og folk flest gir nettopp det. Og styrke gir en lønn å leve av.

«Frp vil myke opp reglene for midlertidig ansettelse» (fra handlingsprogrammet til Frp).

Hva betyr det? Er vi ikke fast ansatte, får vi ikke lenger lån i bankene. Hvordan skal vi da, Siv Jensen, få oss et hjem?

Rett skal være rett. Når det gjelder midlertidige ansettelser, har Frp også Høyre med på laget.

Og Fremskrittspartiet og Unge Høyre er dessuten enige om en annen ting. De vil fjerne 1. mai som fridag!

Ja, det er valg. La valget bli en gyllen anledning til å finne de verdiene som virkelig betyr noe for deg. Og for oss.

Ja, selvstendigheten er i fare. Men du kan være med å redde den. Stå opp for det du tror på. Friheten er i dine hender. Gå ut og stem!