LO og NHO er blitt enige om en totalramme på rundt 3,65 prosent i årets lønnsoppgjør.

Resultatet betyr et tillegg på 2 kroner i timen for alle og et lavlønnstillegg på 1 krone.

Tillegget kommer til de som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, majoriteten kvinner. Den samlede rammen for lønnsoppgjøret blir på rundt 3,65 prosent.

– Vi er tilfreds med at vi har fått et oppgjør som både tar hensyn til norsk økonomi og bedriftenes konkurranseevne. Vi har også fått til en brukbar kjøpekraftsøkning, sier LO-leder Roar Flåthen.

Partene har ikke tatt spesielle hensyn til de høye strømprisene, men har lagt til grunn en prisøkning på 2 prosent, som Teknisk beregningsutvalg har kommet fram til.

Sluttpakke

NHO-leder John G. Bernander sier seg også fornøyd med resultatet av mellomoppgjøret. Men han understreker at mange små og mellomstore bedrifter har lite å gi i de lokale forhandlingene.

– Det gjelder særlig reiselivsbedrifter i distriktene, som nå kommer til å få ytterligere problemer fordi mange japanske turister uteblir, sier Bernander til NTB.

Ut over kronetillegget sikrer avtalen en styrking av ordningen med sluttvederlag for aldersgruppen 55 til 61 år. Vederlaget er en økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år mister jobben på grunn av nedbemanning eller må slutte på grunn av dårlig helse. 61-åringer vil for eksempel få 80.000 kroner skattefritt.

Bernander sier at økonomien i denne fellesordningen er så solid at partene fant det forsvarlig å øke satsene. Samtidig er innbetalingen til fondet blitt nesten halvert for arbeidsgiverne. Bakgrunnen er at AFP-ordningen nå finansieres på en annen måte og ikke lenger belaster fondet.

Likestilling

LO og NHO er også enige om et såkalt aktivitetsprogram i sju punkter for å fremme likestilling mellom kjønnene. Partene vil sammen be regjeringen om å innføre tredelt foreldrepermisjon og fjerne kontantstøtten.

– I forbindelse med at Hovedavtalen fylte 75 år i fjor, ble vi enige om en forpliktelse om å legge forholdene bedre til rette for likestilling i arbeidslivet. Det er denne forpliktelsen vi nå har fulgt opp, etter et år med diskusjoner, sier Bernander til NTB. Han vil ikke ut med hvilke punkter som har vært mest omdiskutert, men vedgår at det har vært visse dragkamper.

– Likestillingsarbeidet har nå fått en mer moderne form, sier han.

Lønnsvekst

På spørsmål om lønnsgapet mellom kvinner og menn er nevneverdig redusert som følge av oppgjøret, svarer Bernander at det er vanskelig å få gjort noe særlig med det på ett år. Han mener likevel oppgjøret «gir gode bidrag til likelønn».

– Lavtlønnstillegget vil særlig komme kvinner til gode. Over halvparten av kvinnene som er omfattet av oppgjøret, er lavtlønte, sier Roar Flåthen.

Det generelle tillegget øker årslønnen med cirka 4.000 kroner. For den firedelen som også får lav- og likelønnstillegg, vil årslønnen øke med ytterligere cirka 2.000 kroner. Dette vil gi mange kvinner, men også menn i for eksempel rutebilsektoren, cirka 6.000 kroner til sammen i årslønnstillegg. (ANB-NTB)