Dersom gud er den kjærlige farsfiguren mange tror, uavhengig av religion; kan han ikke være lykkelig, mener Kolakowski. Tvert i mot må han være trist og ha det vondt fordi det er så mye lidelse og nød i verden. Hvis han derimot er en gud som eksisterer fullstendig i sin egen boble, uten følelser for noe eller noen utover seg selv, kan han kanskje oppleve en eller annen form for lykke. Men da kan han ikke samtidig være den gud mennesker tror på.

Jeg må innrømme at for meg er ordet lykke like diffust som begrepet gud. Jeg kan være både tilfreds og føle velbehag, men dreier det seg om lykke? Jula og begynnelsen på et nytt år er en egnet tid for refleksjoner rundt hva som er og hva som må til for å gi oss lykke. Vi ble glade for julegavene, men gjorde de oss mer lykkelige? Og var det den fysiske gaven, eller selve det å få noe av mennesker som står oss nær og deres giverglede, som bidro til en eventuell lykkefølelse?

Det er langt på vei riktig at vi lever i verdens beste land ut fra de kriterier det er mulig å bruke for å måle noe slikt. De fleste av oss har det materielt veldig godt og vi vet ikke hva virkelig sult innebærer. Men gjør det oss noe lykkeligere enn andre? Og ikke minst, er det mulig for oss å føle lykke når så mange andre sliter og har det ille? Nei, mener filosofen Kolakowski. Vi kan oppleve velvære, kjærlighet og ha det bra, men lykke er det først mulig å oppleve når alle har det bra. Noen som etterlyser visjoner for 2013?

sym

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2013)