TRINE ANDREASSEN og ESTER NORDLAND

Selv ikke den tidligere assisterende rådmannen med 20 års erfaring fra det offentlige klarer å trenge igjennom Nav-muren.

– Nav tar fra meg den tida jeg har. Jeg vil gå i skogen og plukke sopp, gå i teater, lese bøker og gå på konserter, sier kreftsyke Ewa Ekstrand til Dagsavisen.

Skulle ta noen få uker

Ekstrand fikk diagnosen beinmargskreft like etter at nyttårsrakettene markerte overgangen til 2002. Hun innså etter hvert at hun måtte jobbe mindre. I oktober i fjor fikk hun innvilget 70 prosent uførepensjon fra Nav. I brevet sto det at hun om få uker skulle få vite hvor stor pensjon hun ville få og hvordan den var beregnet.

Arbeidsgiveren trakk umiddelbart lønna. Men ingen pensjon kom. Siden har Ekstrand levd på sparepengene sine.

Fordi hun har arbeidet store deler av livet i Sverige, må saken samordnes med svenske Forsäkringskassan. Nav har ansvaret for at det skjer.

I januar i år fikk Ekstrand et svært komplisert skjema i posten fra Nav, der hun måtte redegjøre for alle sine ansettelser i Sverige og detaljer om arbeidsgivernes forsikringer. Hos Nav ble det klart at Nav skulle ha fylt ut skjemaet selv. Men siden Ekstrand hadde gjort jobben for dem, kunne brevet sendes til Nav utland.

Månedene gikk, og i juni hadde Ekstrand ennå ikke hørt noe. Hun gikk til sitt lokale Nav-kontor.

– Dama i skranken slår mitt personnummer, blir blek og ber om å få ringe meg tilbake.

Fattet, men ikke iverksatt

Det viser seg at Nav utland ikke var klar over at de hadde saken. Men de hadde tilgang til alle dokumenter og sa de skulle ta tak i saken med det første, forteller Ekstrand.

– Og så får jeg beskjed: «Det er fint om du ringer igjen og maser litt på oss». Hva er det for slags svar?

Etter sommerferien er det tid for å mase. Ekstrand ringer Nav og forlanger å få sitte sammen med en saksbehandler og gå igjennom saken. Det blir klart at den har flydd mange mil nordover og ligger hos Nav pensjon i Steinkjer. Det viser seg at dette kontoret allerede i juni fattet vedtak om foreløpig utbetaling, slik at Ekstrand skulle ha noe å leve av fram til hun fikk pensjonen. Men vedtaket er ikke iverksatt.

Fratatt all verdighet

Et brev fra Forsäkringskassan dumper ned i postkassen, der de ber om noen opplysninger og et bankkontonummer. Ekstrand spør når de fikk saken fra Nav og får til svar: Juni 2009. Hva kan Nav ha gjort så lenge? spør Ekstrand seg.

I august kommer endelig brevet fra Nav med en foreløpig utregning av pensjonen hennes. «Uførepensjonen blir iverksatt og utbetalt så snart som mulig», står det. Men pengene kommer ikke på utbetalingsdatoen i august. De kommer heller ikke i september.

Forrige uke etterlyste Ekstrand pengene igjen. Hun mener Nav har stjålet både hennes penger og hennes verdighet.

TRINE ANDREASSEN og ESTER NORDLAND

Selv ikke den tidligere assisterende rådmannen med 20 års erfaring fra det offentlige klarer å trenge igjennom Nav-muren.

– Nav tar fra meg den tida jeg har. Jeg vil gå i skogen og plukke sopp, gå i teater, lese bøker og gå på konserter, sier kreftsyke Ewa Ekstrand til Dagsavisen.

Skulle ta noen få uker

Ekstrand fikk diagnosen beinmargskreft like etter at nyttårsrakettene markerte overgangen til 2002. Hun innså etter hvert at hun måtte jobbe mindre. I oktober i fjor fikk hun innvilget 70 prosent uførepensjon fra Nav. I brevet sto det at hun om få uker skulle få vite hvor stor pensjon hun ville få og hvordan den var beregnet.

Arbeidsgiveren trakk umiddelbart lønna. Men ingen pensjon kom. Siden har Ekstrand levd på sparepengene sine.

Fordi hun har arbeidet store deler av livet i Sverige, må saken samordnes med svenske Forsäkringskassan. Nav har ansvaret for at det skjer.

I januar i år fikk Ekstrand et svært komplisert skjema i posten fra Nav, der hun måtte redegjøre for alle sine ansettelser i Sverige og detaljer om arbeidsgivernes forsikringer. Hos Nav ble det klart at Nav skulle ha fylt ut skjemaet selv. Men siden Ekstrand hadde gjort jobben for dem, kunne brevet sendes til Nav utland.

Månedene gikk, og i juni hadde Ekstrand ennå ikke hørt noe. Hun gikk til sitt lokale Nav-kontor.

– Dama i skranken slår mitt personnummer, blir blek og ber om å få ringe meg tilbake.

Fattet, men ikke iverksatt

Det viser seg at Nav utland ikke var klar over at de hadde saken. Men de hadde tilgang til alle dokumenter og sa de skulle ta tak i saken med det første, forteller Ekstrand.

– Og så får jeg beskjed: «Det er fint om du ringer igjen og maser litt på oss». Hva er det for slags svar?

Etter sommerferien er det tid for å mase. Ekstrand ringer Nav og forlanger å få sitte sammen med en saksbehandler og gå igjennom saken. Det blir klart at den har flydd mange mil nordover og ligger hos Nav pensjon i Steinkjer. Det viser seg at dette kontoret allerede i juni fattet vedtak om foreløpig utbetaling, slik at Ekstrand skulle ha noe å leve av fram til hun fikk pensjonen. Men vedtaket er ikke iverksatt.

Fratatt all verdighet

Et brev fra Forsäkringskassan dumper ned i postkassen, der de ber om noen opplysninger og et bankkontonummer. Ekstrand spør når de fikk saken fra Nav og får til svar: Juni 2009. Hva kan Nav ha gjort så lenge? spør Ekstrand seg.

I august kommer endelig brevet fra Nav med en foreløpig utregning av pensjonen hennes. «Uførepensjonen blir iverksatt og utbetalt så snart som mulig», står det. Men pengene kommer ikke på utbetalingsdatoen i august. De kommer heller ikke i september.

Forrige uke etterlyste Ekstrand pengene igjen. Hun mener Nav har stjålet både hennes penger og hennes verdighet.