Idun Kjøl Wiig / Fagbladet

– For å bestå en fagprøve i dag trengs det bare allmennkunnskap. Jeg er sikker på at hvem som helst kan bestå den med et par dagers lesing. 

Det sier Ragnhild Wie Andersen, lektor i yrkesfag på linja for helsearbeiderfag på Kuben videregående skole i Oslo.

– Jeg er livredd for å komme på sykehjem selv, og har mareritt om det. Jeg har sagt til barna mine at de må skyte meg før det skjer, sier hun til Fagbladet.

Mandag gikk Andersen ut i Aftenposten med en tydelig beskjed: Kompetansen til dagens helsefagarbeidere er for lav, mener hun.

Dette kommer av at kvaliteten på utdanningen har skrantet over mange år, og har nå nådd et kritisk punkt, ifølge lektoren.

Andersen er også sensor i prøvenemnda i Oslo, som har ansvaret for å godkjenne praktiske fagprøver for elever fra hele byen. 

– Læreplanen er ekstremt diffus. Det er opp til hver enkelt lærer hva elevene faktisk skal lære, uten klare rammer for hva de faktisk skal kunne når de går ut i arbeidslivet. 

Hun har selv jobbet som sykepleier, og ser et tydelig skifte siden hun jobbet i helsevesenet på tidlig 2000-tall. 

– Hjelpepleierne den gangen var så dyktige, og hadde svært mye kunnskap. Sånn er det ikke nå lenger.

I 2006 ble hjelpepleier- og omsorgsarbeiderfaget slått sammen til helsearbeiderfaget i forbindelse med skolereformen Kunnskapsløftet.

– Siden da har det bare gått nedover, mener lektoren. 

Stadig flere skoleelever søker seg til yrkesfag. Alle fylker unntatt Oslo og Akershus over 50 prosent søkere til yrkesfag, mens hovedstaden ligger nederst med 29 prosent. 

På landsbasis ser man en økning av antall søkere til helse- og oppvekstfag siden 2012. I dag går 1500 flere på utdanningsprogrammet enn den gang. 

For å komme inn på linja på Kuben videregående skole måtte man ha et karaktersnitt på 3,74 for skoleåret 2025–2026. Snittet har dermed steget de siste årene fra 3,41 i 2015. 

Måtte stelle moren selv

Fire av ti nordmenn planlegger å trappe ned eller gå av tidlig for å dekke opp for en sviktende eldreomsorg, ifølge NRK. 

Andersen tror dette er nok et bevis på at kompetansen til dagens helsefagarbeidere er for dårlig. 

Hun har selv måttet trå til da hennes mor havnet på sykehjem. Da opplevde hun ikke at moren fikk den hjelpen hun trengte, og forteller at hun av og til måtte stelle henne selv.  

– Det er en ting at de er for få på jobb, selvfølgelig, men det er fagkompetansen det skorter på.

Vil øke statusen

Helsefagarbeidere er den yrkesgruppen Norge mangler flest av. Ifølge bedriftsundersøkelsen fra Nav som kom tidligere i år, mangler det 3650 helsefagarbeidere i norske virksomheter. Det er en økning på 650 siden i fjor. 

– Risikerer man ikke at enda færre går inn i yrket, om det blir vanskeligere å bli helsefagarbeider?

– Jo, men da må det en holdningsendring til, mener Andersen. 

– Jeg tror jeg aldri har hørt noen skryte av at barna deres skal bli helsefagarbeider, for eksempel. 

Hun mener det må bli mer lukrativt å gå inn i yrket, for eksempel med høyere lønn, ønsketurnus og bedre tilrettelegging for videreutdanning på arbeidsplassene.

Ønsker en utdanningsreform

At norske elever må velge om de vil gå inn i helsearbeiderfaget allerede som tiendeklassinger, mener Andersen er for tidlig.

Dette kan føre til demotiverte elever, tror hun.

– De er ikke modne nok. Vi sender elever som ikke har lyst til å være der inn i et allerede presset helsevesen med lav bemanning. Dette er en veldig belastning for helsevesenet, men elevene har ikke noe valg, siden de må få bestått praksisfaget. 

Yrkesfaglektoren ber nå politikerne gå grundig til verks for å unngå en ytterligere svekkelse av fagkompetansen framover. 

– Vi trenger en reform av hele utdanningen.

På Kuben videregående skole har elevene tilgang til et øvingsrom hvor de simulerer behandling av pasienter. 

Idun Kjøl Wiig / Fagbladet

– Arbeidsgiverne har et ansvar

Uttalelsene fra Andersen får Iren Mari Luther til å steile. Hun er leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

– Arbeidsgiverne har et ansvar for at deres ansatte har den opplæringen de skal ha for å klare jobben. På samme måte har hun som yrkesfaglærer et ansvar for å tilse at de elevene som går ut fra skolen, er gode nok. 

Luther kommer med en klar oppfordring til lektoren. 

– Her må Andersen gå i seg selv. Hvis forutsetningene ikke ligger til grunn for å gjøre jobben, så kan ikke elevene gå ut i arbeid.

Fagforbundet-toppen avviser at kvaliteten på utdanningen er for lav. 

– De nåværende læringsplanene er gode, og vi har gode fagarbeidere her til lands. Men vi kan ikke forvente at nivået er skyhøyt fra dag én, sånn er det ikke for noen. 

Hun er imidlertid enig i at en holdningsendring må til, men er kritisk til måten Andersen går fram på.

– Debattinnlegget i Aftenposten er ikke med på å løfte faget. Det er dumt å rakke ned en hel yrkesgruppe. Vi har utrolig mange dyktige helsefagarbeidere, og vi må anerkjenne kompetansen de har og den jobben de faktisk gjør, sier hun til Fagbladet.

Ifølge Luther er kjernen av problemet at helsevesenet mangler ressurser, ikke at de ansatte mangler kompetanse.

– De må ha nok folk til stede og et godt arbeidsmiljø. De har utrolig travle dager, så der har vi en stor utfordring. Det handler mer om nok bemanning enn lav kompetanse. 

Arbeiderpartiet: – Kommer en reform

– Jeg syns Andersen tegner opp et vel mørkt bilde, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Åse Kristin Ask Bakke. 

Heller ikke Bakke vil være med på at kompetansen er for lav blant norske helsefagarbeidere. Hun er selv utdannet sykepleier, og har tidligere jobbet i hjemmesykepleien.

Stortingspolitikeren peker i likhet med Luther på at manglende bemanning og nok kapasitet i helsevesenet er hovedutfordringen framover.

I juni ble det kjent at regjeringa har store planer for fremtidens skole.

– Vi er i gang med å gjennomgå hele den videregående opplæringen, forteller Bakke.

– Så det kommer en reform av helsearbeiderfaget?

– Vi skal ha en reform for hele den videregående opplæringen, yrkesfag og helsefag er en del av det. Vi må innføre tiltak som gjør at flere velger å bli helsefagarbeidere, for eksempel vurderer vi å endre på mengden praksis og heller fokusere på opplæring som det viktigste.