Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Det er en utrolig lettelse. Folk forstår meg, mener Arild Espenes fra Bergen. 

Fagbladet møter ham når den nye hverdagen hans er i gang. Seieren i retten kom før jul i fjor. Første arbeidsdag etter nyttår kunne Espenes igjen ta på seg arbeidstøyet og kjøre til jobb grytidlig om morgenen.

Kort fortalt dreier hans historie seg om tilrettelegging for en arbeidstaker som har spesielle behov. Espenes har Asperger syndrom, en autismespekterforstyrrelse. I tillegg har han ADHD.

Han har alltid vært åpen om diagnosene. 

Ifølge fagfolk trenger arbeidstakere med Asperger ofte tilrettelegging. En rapport fra Møreforsking viser at bare 2-15 prosent av personer med diagnosen er i arbeid. 

Nå sitter Espenes sammen med hovedtillitsvalgt Kenneth Rasmussen i et møterom hos Fagforbundet Bergen.

I flere år har Espenes funnet veien opp trappene her for å få hjelp. Det har vært en lang prosess.

Har fått egen mentor

– Det er en stygg sak som aldri skulle ha vært i retten. Arbeidsgiver har selvfølgelig sin rett til å ha sine meninger, men vi mener den aldri var en avskjedssak, sier Rasmussen.

Fagforbundet og hovedtillitsvalgt Kenneth Rasmussen (t.h.) har bistått Arild i mange år.

Eivind Senneset

I kjølvannet av den enstemmige dommen i Hordaland tingrett har Espenes fått en egen mentor på jobben, som blir kurset i hva det vil si å ha autisme.

Han skal ha en person å forholde seg til når det gjelder arbeidsoppgaver. 43-åringen har også fullført et arbeidstilrettingskurs i Nav-regi. 

– Jeg elsker jobben min, sier Espenes.

Det var dramatisk for ham å miste den.

– Jeg følte jeg ble stuet vekk som et problem. 

Han er ansatt som vedlikeholdstekniker i Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune. Det innebærer å reise rundt på ulike steder og drive vedlikehold. Espenes har fagbrev som tømrer.

– I denne saken har ikke arbeidsgiver vært flinke til å tilegne seg kunnskap om autisme, og til å vite hvordan arbeidshverdagen til Espenes er, mener Rasmussen.

I en bokhylle i møterommet står det flere bøker om Arbeidsmiljøloven.

Rasmussen viser til denne loven, paragraf 4-6 og tilretteleggingsplikten:  

– Alle har rett til et inkluderende arbeidsliv. Det er arbeidsgivers ansvar å sette seg inn i og ha kunnskap om det ansatte sliter med.

– Drømmen min er å stå tidlig opp om morgenen og kose meg på jobb, sier Arild.

Eivind Senneset

Arild fikk to diagnoser i voksenlivet. Gjennom livet har han kjent mye på utenforskap, sier han.

Eivind Senneset

Bussen fra sentrum har stanset i Fyllingsdalen, og i surt regn har Espenes i hurtig tempo trasket oppoverbakken til blokka der han bor.

Midt i bakken har han pekt mot en bygning et stykke unna – Distriktspsykiatrisk senter.

– Der ble jeg utredet, og fikk diagnosen autisme.

Fra før hadde han ADHD. Diagnosene kom på papiret i voksen alder. Man vanskene og symptomene har han kjent på hele livet, sier han.

Han tror mye av det han har opplevd gjennom livet også kan handle om følelser han ikke helt forsto. 

– Jeg har vært mye uheldig. 

Han forteller at oppveksten handlet mye om utenforskap, og følelsen av å være og bli behandlet annerledes.

Hjemme i stua ligger neste dags arbeidstøy klart over en stol. I gangen henger ytterjakka med Bergen kommune-emblem. 

Espenes åpner en «Urge»-boks. Brusboksene har en bestemt plass i kjøleskapet.  

– I mitt hode er det mye rot. Er det rot rundt meg, trives jeg ikke og stresset kommer, forklarer Espenes.

Eivind Senneset

I stor grad fungerer han etter det han selv beskriver som en rytme i hodet. 

Rytmen gjør at alle ting må ha sin faste plass. Rytmen gjør at han må vite hva han skal gjøre og følge det. 

Det kan være slitsomt, men alt er ikke bare negativt. 

Er det rotete bak i bilen, må han sortere med en gang.  

Glass og glassfigurer i stueskapene står i bestemte vinkler på bestemte plasser. Han må flytte dem tilbake hvis det er blitt endret på. 

– I mitt hode er det mye rot, forklarer 43-åringen. 

– Er det rot rundt meg, trives jeg ikke og stresset kommer. 

Arild forteller om en rytme han lever med. Her viser han fram arbeidstøyet sitt, som er klargjort for neste arbeidsdag i kommunen.

Eivind Senneset

Definerte arbeidsoppgaver

En legeerklæring fra 2020, som er omtalt i dommen, forteller om hva diagnosen innebærer:

• Han har blant annet utfordringer med sosial fungering, og trenger tilrettelegging. Han må ha forutsigbarhet og faste rutiner.

• Arbeidsoppgaver må være definerte og noe han er trygg på, og han må vite hva han skal gjøre neste dag.

Han trenger å forholde seg til få personer. «Dersom det blir for mange kokker/mye beskjeder fram og tilbake, kan Arild bli svært stresset», skriver legen. 

Det var i april 2023 han fikk avskjed fra jobben, med begrunnelse i hendelser to måneder tidligere. 

– Jeg fikk bare beskjed om å gå hjem, husker Espenes. 

I avskjedsbrevet, gjengitt i dommen, står det blant annet at han oppførte seg «meget ufint overfor rektor» og: «Aggresjonen hans kom til uttrykk både verbalt og ved en truende fremtreden».

SE HVA ARBEIDSGIVEREN SIER LENGER NEDE I SAKEN.

Det handlet blant annet om et tett toalett på skolen der han var vaktmester, og en skjev parkering.

Espenes kjeftet høylytt på ansatte som satt på personalrommet.  

Han forteller at han var veldig stressa. 

– Jeg kjeftet, jeg var alt for krass. That’s it.  

Erstatning for krenkelser

Fagforbundets hovedtillitsvalgte sier det i forkant av hendelsene lenge var jobbet for en arbeidshverdag som var bedre tilpasset.

I 2020 oppsøkte Espenes Fagforbundet og Rasmussen for første gang. 

Han var da blitt permittert, og deretter sykemeldt. 

– Han ble stadig satt i situasjoner som for ham er vanskelig å håndtere, sier Rasmussen.

– Da avskjeden kom, hadde han for lite jobb til å fylle en hel arbeidsuke, det var uoversiktlig hva han hadde ansvar for, og hvem som var kontaktpersonen. 

Dommen fastslår altså at Espenes skal beholde jobben. Hordaland tingrett mener Bergen kommune ikke har tilrettelagt nok. 

«Hendingane har samanheng både med Espenes sin sjukdomstilstand, samt manglande tilrettelegging og oppfølging av arbeidet frå arbeidsgjevar si side», heter det i dommen. 

Arbeidsgiveren må også betale ham 150.000 kroner i erstatning for krenkelsene retten mener han ble utsatt for.  

I sin nye hverdag verner Espenes ekstra godt om jobben, og vil ikke møte Fagbladet der.

Både han og Fagforbundets Rasmussen håper det han har opplevd kan være til hjelp for andre ansatte i lignende situasjon.

Derfor forteller Espenes sin historie i Fagbladet. Han har også blitt intervjuet av Bergensavisen og NRK Vestland. 

– Dommen kan være viktig for andre med diagnoser. Det finnes en del arbeidsgivere som må være mer påpasselige med ansatte som faller utenfor det som er helt A4, mener Rasmussen. 

Får hjelp på kurs

Vi skrur klokka tilbake noen timer, til før Espenes gikk opp trappa til Fagforbundets lokaler.

Dagen startet i et kurslokale. Kurset til A2G er et av oppfølgingstiltakene for at Espenes skal funke bedre i jobb.  

Det 20 uker lange opplegget er for personer med autismespektertilstand. Nå har de andre deltakerne gått hjem.

Arild har hatt nytte av kurset hos A2G med Åsa Måkestad. Dette er en del av oppfølgingstiltakene rundt 43-åringen.

Eivind Senneset

Kursleder og jobbveileder Åsa Måkestad forklarer at flere på kurset har møtt ulike utfordringer i arbeidslivet, som skyldes diagnosen.

Innenfor disse veggene skal de få bedre mestring.

– Det handler om å få verktøy til å møte arbeidslivets utfordringer, til å bli kjent med seg selv, hvilke styrker man har og hvilke tiltak som kan hjelpe, sier Måkestad i A2G, som er tiltaksarrangør for Nav.

– Vi ser på sosiale samspill, sosiale nettverk og sosial interaksjon – hvordan det kan påvirke. 

– Og vi bruker mye tid på kommunikasjon, altså hvordan formidle det man ønsker å formidle, sier Måkestad. 

Stress og stresshåndtering er helt sentralt:

– Kombinasjonen av ulike diagnoser gjør at man er veldig sårbar for stress, og vanskelighetene blir forsterket av det. Struktur og organisering av egen hverdag for å redusere stress, og å få arbeidsdagen til å fungere, forklarer kurslederen.

Espenes nikker. 

– Jeg har fått en enorm selvrefleksjon rundt hvem jeg er som menneske.

Etter en tøff tid synes han alt ligger foran ham igjen.

– Drømmen min er å stå tidlig opp om morgenen og kose meg på jobb, sier Espenes. 

Han har kjent på det motsatte. 

Slik svarer arbeidsgiveren

Her gir direktør Christian Fossdal i Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune, arbeidsgivers syn på saken.

Direktør Fossdal svarer på Fagbladets spørsmål på e-post. Først gir han sine generelle kommentarer til saken.

– Denne saken handler om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og hvor langt denne strekker seg. Vi som arbeidsgiver mente at vi hadde tilrettelagt så langt som lovverket påla oss. Tingretten var ikke enig. Vi tar lærdom av dette, legger saken bak oss og ser framover, skriver Fossdal til Fagbladet. 

– Fagforeningen mener den ikke burde ha havnet i retten. Er du enig i det, sett i etterkant?

– Vi som arbeidsgiver mente at vi hadde tilrettelagt så langt som lovverket påla oss. Da fagforeningen gikk til sak, mener vi det var riktig å få en rettslig vurdering av forholdet, svarer Fossdal.

– Hva er årsaken til at dere valgte å ikke anke dommen fra tingretten?

– Det er en helhetsvurdering, der blant annet hensyn til arbeidsmiljøet og medarbeiderens belastning ligger til grunn for konklusjonen, skriver direktøren.

– Kommer dere til å følge tilretteleggingsplaner framover?

– Vi har laget en god plan for tilrettelegging, som vi vil følge. Både medarbeider og veileder gjennomfører kurs i samarbeid med fagkompetanse på området. Formålet er å sikre et best mulig arbeidsmiljø for alle ansatte, svarer Fossdal.

– Hvordan skal etaten du leder sikre tilrettelegging for Espenes og ansatte som trenger det i framtida?

– Som arbeidsgiver har Bergen kommune en plikt til å legge til rette så langt det er mulig for medarbeidere som trenger det. Dette er noe vi tar på alvor. Tingretten var uenig med oss i denne konkrete saken, men vi tar lærdom og legger saken bak oss, lover Fossdal i e-posten.