Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Fagbevegelsen må bli mer politisk, skriver Trond Giske i sin nye bok. Nye tall på hvordan LO-medlemmene stemte årets lokalvalg, kaller han rett og slett krise.

LOs egne, uoffisielle tall viser nemlig at bare 30 prosent av medlemmene stemte på Arbeiderpartiet ved lokalvalget i år.

– Jeg har ikke sett disse tallene, men det er krise! Hvis vi har denne typen tall over tid, betyr det en alvorlig svekkelse av det fagligpolitiske samarbeidet. Dersom bare hver tredje LO-medlem stemmer Ap, eller kanskje enda færre, tror jeg det på sikt blir tungt å argumentere for at man har et helt spesielt forhold til ett parti, sier Trond Giske.

– Noe er galt

Han møter Fagbladet på Folkets Hus i Trondheim, der han selv sitter som styreleder. I heisen listes en lang rekke forbund opp, etasje for etasje. Her sitter LO, og her er også partikontoret til Ap. «Av folket. For folket,» er slagordet.

Tema for intervjuet er Giskes nye bok, «Verdt å slåss for», der han skriver en god del om fagbevegelsen.

Vi skal også innom hans mulige rikspolitiske comeback, lokallaget Nidaros sine forgreininger til fagbevegelsen og hvorfor han selv er medlem i Fagforbundet.

«Krisetallet» 30 prosent kom fram under LO Stats årlige kartellkonferanse på Gol denne uka.

– Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget. Da er det noe galt med politikken eller kommunikasjonen eller begge deler, slår Giske fast.

Fraværende fagbevegelse

Hva ligger bak? I boka skriver Giske at fagbevegelsen ofte er «fraværende» når politikk skal utformes.

– Da jeg kom inn i Trondheim Ap, var den suverent største laget Jern og Metall-klubben på Trondheim mekaniske verksted. De tok med seg erfaringene fra sveisere og andre inn i Arbeiderpartiet. Den typen påvirkning, direkte inn i politikken, er nesten fraværende i dag.

– Vi har noen heltidsansatte tillitsvalgte som er aktive i partiet, og vi har også noen på grasrota som er aktive i Ap, men kanalen inn i partiet, er nesten borte, sier Giske.

– Hvem peker pilen på?

– Begge parter. Sosialdemokrater må inn i fagbevegelsen og ta verv, og flere i fagbevegelsen må engasjere seg i politisk arbeid. Det handler også om måten de blir tatt imot i partiet, muligheten for faktisk innflytelse. Samarbeidskomiteens møter hver mandag klokka 9 er ikke nok. Ap, Rødt, SV …: Gå inn der og påvirk!

– Jeg er glad for alle som melder seg inn i fagbevegelsen, men jeg håper ikke Frp- og Høyre-politikk vinner fram, sier Giske.

Ole Martin Wold

Rom for flere partier?

Hvilke folk fra hvilke partier løftes fram av fagbevegelsen som deres «faglige kandidater» i valgkampen? Debatten har gått, og en Høyre-politiker som også er helsefagarbeider, har for eksempel ønsket støtte fra Fagforbundet.

– Burde folk også fra andre partier enn Ap fremmes?

– Det har man til en viss grad gjort, for man går jo inn i valgkampen og sier «Stem rødgrønt»! Men nå har vi slåss med et Sp som har gått inn i borgerlige koalisjoner avhengig av Høyre og Frp, så jeg synes det er et litt rart slagord. Vi står langt unna Høyre og Frp, sier Giske.

Både i Trøndelag og i Trondheim vendte Sp ryggen til tidligere partner Ap og knuste med det 20 år lange Ap-regimer både i fylket og i byen.

– Det er og har vært tillitsvalgte fra Fagforbundet fra både Høyre og Frp?

– Jeg er glad for alle som melder seg inn i fagbevegelsen, men jeg håper ikke Frp- og Høyre-politikk vinner fram. Hvis noen er så innmari for lavere bensinavgifter at de stemmer Frp, er det et individuelt valg. Men fagbevegelsen kan ikke anbefale Frp.

– Vi kommer aldri over 30 prosent hvis vi ikke vinner tilbake nærvelgeren, sier Giske.

Ole Martin Wold

Løsner bånd

I Europa har flere sosialdemokratiske partier løsnet båndene til fagbevegelsen, noe Giske skriver en del om i boka.

Der tar han også opp hva tidligere Ap-statsråd Anne-Lise Bakken har skrevet om LO som en bremsekloss for større fleksibilitet i produksjon av varer og tjenester, og hvordan løsere bånd til Ap kan være veien å gå.

– Dersom du tar bort de fagorganisertes tro på sosialdemokratiet, da brekker venstresiden ryggen. Det har du sett alle andre plasser der fagbevegelsen svekkes, advarer Giske.

Han er innom flere årsaker til den elendige oppslutningen rundt Ap, og en av hans hovedforklaringer er at de har mistet grepet om «nærvelgeren» og appellerer for mye til «globalvelgeren».

Skillet har han hentet fra den britiske forfatteren David Goodharts forskjell på «anywheres» og «somewheres», der de førstnevnte er urbane, liberale med god jobb og lønn, mens nærvelgerne har lavere inntekt, mindre utdanning og gjerne bor utenfor storbyen.

– Vi kommer aldri over 30 prosent hvis vi ikke vinner tilbake nærvelgeren. Hvis vi bare appellerer til akademikere i byen, vil Industri og næringspartiet (INP) og Rødt, kanskje også SV, ta mange av våre velgere. I Fagforbundet er jeg helt sikker på at det er et klart flertall av nærvelgere.

Vi skal snart tilbake til Giskes spesielle forhold til Fagforbundet, men først litt mer om hva som svekker Ap.

– Hva Oslo Ap mener, vil ha veldig liten påvirkning på min beslutning på om jeg vil gå sterkere inn i politikken eller ikke, sier Giske.

Ole Martin Wold

Svekket av bråk?

– Noen vil mene at mye bråk rundt Ap også har vært med på å svekke dere, og du har vært en del av det bråket, i mange år?

– Vel, jeg gikk av fra Stortinget for to år siden og som nestleder for snart seks år siden. Jeg skal ikke si hva tallene var før jeg gikk av og hva de er nå. Men jeg tar ikke vesentlig ansvar for målingene nå, nei.

– Det har vært saker også siden du gikk ut?

– Jeg har vært helt konsekvent i media med politikk. Det siste Ap trenger nå, er stillhet. Den stilleste plassen i Norge er på en kirkegård. Dersom vi fortsetter å gå ned, ender vi der. Jeg skjønner at det er behov for å peke på habilitetssaker og annet, men vi har en generell tillitskrise.

Giske har i VG åpnet for et mulig rikspolitisk comeback ved stortingsvalget i 2023. Til Fagbladet sier han at han fortsatt er i tenkeboksen.

– Hvis du skal inn i rikspolitikken igjen, vil en del, sist ut var nestleder i Gamle Oslo Arbeiderparti, mene at det er duket for mer maktkamp, uenigheter og splittelse?

– Hva Oslo Ap mener, vil ha veldig liten påvirkning på min beslutning på om jeg vil gå sterkere inn i politikken eller ikke.

– Det er ikke bare dem som frykter mer maktkamp og intriger med deg tilbake. Hva vil du si til dem?

– Jeg vil si: Gå inn og delta i debatten om hvordan Ap skal få tilbake tilliten blant velgerne, sier Giske.

Han sier han har inntrykk av at det har foregått maktkamp og splittelse også i de årene han har vært ute av rikspolitikken.

– Jeg snakker bare om politikk, jeg. Jeg har ikke vært engasjert i en persondebatt eller en utenforliggende debatt på mange, mange år, sier han.

Nylig skrev både Aftenposten og Adresseavisen om en konflikt mellom Trond Giske og leder av Trondheim Ap, i en sak som handlet om ansettelse av en person.

– Selvfølgelig har vi diskusjon internt i et parti om hvem som skal bekle verv. Så det ut som om jeg hadde gått til media med den saken?

– Nei, men det er eksempel på maktkamp og splittelse rundt deg?

– Jeg er leder i et lokallag i Ap, jeg kan ikke styre over hva Aftenposten eller Adressa skriver.

– Det var jo et innhold i sakene også?

– Men jeg rår ikke over hva de skriver.

– Helt fritt

I 2018 gikk Giske av som nestleder etter at Ap-ledelsen konkluderte med at han hadde brutt partiets etiske retningslinjer når det gjelder seksuell trakassering. Dette har Giske bestridt.

I februar 2019 skrev partiledelsen til Giske at det ikke var «noe som i dag står til hinder for din fulle deltakelse i partiet» og at partiet ikke har sett det som sin oppgave å vurdere hvorvidt Giske har brutt loven.

– Noen av kvinnene som varslet mot deg, har vært negative til tidligere forsøk på comeback. Hva vil du si til dem nå?

– Det står de helt fritt til å mene.

– Jeg er leder i et lokallag i Ap, jeg kan ikke styre over hva Aftenposten eller Adressa skriver, sier Giske.

Ole Martin Wold

Mange fagforeningsfolk i Nidaros

Det enorme lokallaget til Giske, Nidaros sosialdemokratiske forum, teller rund 4000 medlemmer. Laget og medlemmene har på flere måter tette bånd til fagbevegelsen.

– Vi har ingen formelle møteplasser, men vi har veldig mange medlemmer som er organisert og mange tillitsvalgte, forteller Giske.

Under deres Tranmæl-festival har blant andre forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund, nestleder i LO, nestleder i Handel og Kontor, folk fra veldig mange ulike forbund og lokale tillitsvalgte vært med.

Det var også tidligere Fagforbundet-hovedtillitsvalgt Nils Nesjan som, ifølge Giske-boka, ga Giske ideen om å bli leder i Nidaros.

De to Leistad-søstrene, Heidi og Anita, var også ute i VG og ønsket hans comeback.

Tidligere LO-leder Gerd Kristiansen, som kom til det vervet fra Fagforbundet, er også medlem.

– Vi har også med tillitsvalgte i NTL Nav. Og Jan Davidsen har vært på begge konferansene våre, supplerer Giske, og viser til den tidligere Fagforbundet-lederen som nå er leder i Pensjonistforbundet.

– Er det viktig for deg at ditt rikspolitiske comeback er ønsket av fagbevegelsen?

– Jeg vet ikke, jeg har sagt at det er to ting som er viktig for meg: Det ene er hva Nidaros-medlemmene vil og hvor stort laget er, og det andre er hva familien min mener. Jeg er dessuten i tenkeboksen, så jeg kommer ikke til å sette opp noen liste over hvem som er viktige for avgjørelsen.

Jobb og bok

Giske har som kjent en 20 prosent stilling som styreleder for Folkets Hus i Trondheim.

– Det betyr at jeg passer på at virksomheten går godt, jeg forbereder styremøter og har det overordnede ansvaret. Jeg er på huset en gang i uka, minst, jeg pendler til Trondheim hver uke, sier Giske, som bor i Oslo til daglig.

Masteroppgaven som han nettopp har levert på NTNU, er ikke frigjort på deres hjemmesider.

– Jeg vil at folk skal lese boka, som er mer pedagogisk fremstilt, sier Giske.

– Så masteroppgaven kommer når boka er ferdigsolgt?

– Ja, kanskje. Den kommer kanskje sammen med doktorgraden, ler Giske.

– Er jobben som styreleder og boka nok å leve av fram til 2023, hvis du skal inn på Stortinget?

– La meg si det sånn: Politikerlønninger ligger jo generelt veldig høyt. Så sammenlignet med det, tjener jeg ikke godt nå. Men sammenlignet med en barne- og ungdomsarbeider eller en helsefagarbeider, skal jeg ikke klage, sier Giske.

Og apropos de fagene der: Giske er fortsatt medlem av Fagforbundet.

– Hvorfor?

– Det begynte tilbake på 90-tallet, da var jeg egentlig studentmedlem i Norsk Tjenestemannslag (NTL), men så gjorde de et vedtak på at man ikke vil ha et fagligpolitisk samarbeid, og da meldte jeg meg over til Fagforbundet. De står meg nærmest ideologisk, sier han.

– Nå som du har master, er du på vei til Forskerforbundet?

– Det blir ikke et forbund utenfor LO, noensinne.

Ole Martin Wold